Turklær

 

 

 

 

 

Hurtig gjennomgang

 

 

Les også Miljøvennlige klær

Les også Disse produsentene tilbyr reparasjon av klær og utstyr

 

  • Turklær, utstyr og sko fra de fleste produsenter finner du på outnorth.no».
  • Lenker med denne haken går til en nettbutikk: »

greenrecycle

 

 

 

 

  • Sportsbutikkene og våre naturkunnskaper

    På nettbutikkene og i sportsforretningene kan du bli påvirket til å kjøpe mer enn du trenger. Det er forhandlere som prøver å fortelle deg at “dette må du ha”.

    Men bare ta det helt med ro. Mye av turutstyret som selges er overflødig, og du kan trygt dra på tur uten siste skrik på utstyrsfronten. Det har jo selvfølgelig kommet bedre utstyr med årene, men kunnskapen om å leve i naturen har gått tilbake.

    Denne kunnskapen er nemlig grunnlaget hvis godt utstyr skal virke etter sin hensikt.

    Det er funnet folk som har omkommet på fjellet med topp utstyr i sekken. De har rett og slett ikke kunnet bruke det.

    Nederst på denne siden finner du “Miljøinformasjon. Les den før du handler.

 

 

Slik kler du på deg til tur

Det er tre hovedlag med klær:

  1. Undertøy
  2. Mellomlag (isolerende lag)
  3. Ytterklær.

 

1. Undertøyet
På langtur må dette være av ull. Det kommer du ikke fra. Ull har en helt spesiell varmeisolerende evne, også når det er vått. Det har også en viss selvrensende effekt.
Les om ullas egenskaper Ull

Les mer om Undertøyet

2. Mellomlaget
Dette er lettest å regulere varmen med. Også kalt “isolerende lag”. Været kan jo variere mellom brennende sol, eller det kan begynne å snø på fjellet om sommeren. Man kan også regulere med ytterklærne.

Les mer om Mellomlaget

3. Ytterklærne
Disse skal holde ute vær og vind. De bør være vindtette og tørke lett. Dessuten kan du også regulere varmen ved og åpne eller lukke glidelåser og knapper i yttertøyet. De er mest miljøvennlig å impregnere med Greenland Wax fra Fjellreven. Eller du kan lage impregneringen selv: Lag miljøvennlig impregnering selv

Les mer om Ytterklærne

 

Flere lag med klær

Flere tynne lag er varmere enn et tykt.

Dette kommer av at det blir mer luft mellom lagene. Det er ikke selve tekstilet som klærne er laget av som er varmt, men lufta mellom fibrene. Det er tekstiltypens egenskaper til å holde på denne lufta som avgjør om det er godt eller dårlig.

Mange dropper ullvotter på fjellet om sommeren  → ikke bra! Man må anpasse klærne etter turens art.

Eks: “Det er forskjell på en overnattingstur i fjellet og noen timers tur i fjæra ved en bilvei på Sørlandet”.

De klærne som beskrives nedenfor er: Anorakk, turjakke, regntøy, ullundertøy, turskjorte, bukse, ullgenser, bøff/skjerf, lue, ullvotter, vindvotter og sokker.

Les mer om Flere lag med klær  

 

Ulike tekstiler i turklær

Mye brukte tekstiler:

  • Ull.
  • Bomull.
  • En del kunstfiber.

Dessuten finnes:

  • Bambus – miljøvennlig.
  • Hamp- miljøvennlig.
  • G1000» Et av verdens beste tekstiler til turbruk- miljøvennlig.
  • Eco Shell» Klær med vanntett membran uten fluorkarboner- miljøvennlig.

 

Les mer om Ulike tekstiler i turklær

 

Grundig gjennomgang

 

 

Les også Miljøvennlige klær

Les også Disse produsentene tilbyr reparasjon av klær og utstyr

 

Turklær, utstyr og sko fra de fleste produsenter finner du på outnorth.no.

Alle lenker med denne haken går til en nettbutikk: »

 

 

greenrecycleAlle Fjällrävens produkter» er klimanøytrale.

 

 

 

  • Bruk turklærne rett - påkledning i praksis

    Ikke bli for svett

    Når du går blir du varm. Dette skaper varm luft og kondens som må ut, ellers blir du for svett. Du slipper den lettest ut ved å regulere åpninger og glidelåser i ytterklærne. Mengden av klær i mellomlaget har også mye å si.

    Når du blir for svett, så blir du kald.

    Ikke kle på deg for mye når du begynner å gå. Det er en like stor feil som å kle på seg for lite. Det er bedre å hutre litt når du starter å gå. Du får varmen i deg ganske fort.

    Nå er det vanskelig å ikke bli svett og våt på en tur. Det er bl. annet derfor det er så viktig med ullundertøy rett på huden. Det lønner seg å være aktiv med å kle av og på seg. Når du går blir du varm, men straks du tar en pause blir du kald igjen. Det er viktig å kle på seg med en gang du stopper til en pause. Før du går videre kler du av deg igjen.

    Regnvær

    Regntøyet skal alltid ligge øverst i sekken. Anorakken eller jakken du bruker, holder lengre mot regn enn det du tror. For det er slett ikke nødvendig å haste med å ta på seg regntøyet straks det kommer noen dråper. Etter impregnering tåler klærne litt mer regn.

    En annen ting er at man blir klam i vanlig regntøy. I alle fall jeg, vil unngå å bruke regntøyet mest mulig. Hvis du har ullundertøy på, så tåler du bedre å bli litt fuktig. Det er i alle fall ikke nødvendig å haste med å ta det på straks det kommer noen dråper regn.

    Les om – regntøy

    Hvis du blir våt og kald

    Du kan ramle i en bekk eller i ei elv, du kan ha glemt regntøyet når det regner, eller kanskje det begynner å snø midt på sommeren i fjellet. Da er det spesielt ille hvis du har glemt ullundertøyet.

    Hvis du “ved et uhell” skulle ha glemt det likevel og du fryser, så finnes det metoder:

    Kle deg i bar overkropp og ta ullgenseren på. Ullas magiske egenskaper til å gi deg varme begynner da å virke.

    Av og til kan du fryse slik at du ikke får varmen i deg – i alle fall med en gang etter at du har kledt på deg:

    Det er fordi hjertet pumper blodet rund i kroppen din og varmer den opp. Jo fortere hjertet slår, jo fortere går blodet – og jo fortere blir du varm. Da er det ofte eneste løsningen å få hjertet til å slå fortere: Ta en løpetur til du kjenner deg varm!

    Hvis varmen kommer fra kroppen din på denne måten, så kan klærne gjøre en god jobb. De vil da holde på denne varmen. Det hender dette er eneste løsningen hvis du fryser mye.

    Og hvis du har et stykke hjem, så er det meget mulig du må gjøre opp et bål for å tørke klær og varme deg.

    Les – Hold fyrstikkene tørre
    Les – Bålfyring

    Sterk varme på tur

    mygghatt-og-anorakk-er-det-beste-myggmiddelet

    Mygghatt og anorakk er det beste mot insekter.

    Når sola steker som verst kan det bli ille i høyfjellet med en tung ryggsekk, anorakk pga. mygga og mygghatt. Svetten siler og alt blir vått. Man må til og med passe på å holde fyrstikkene tørre, for de kan bli gjennomvåte av svette i lomma. Det går utmerket å gå i bare shorts, men da må det ikke være noen insekter. Man kan jo smøre leggene med insektmidler. Men under sterk sol, så gjemmer mygga seg.

    Det kan bli så varmt at du må gå om natta. Dette er ofte en grei løsning.

    Du kan jo få bruk for dette : På tur i mørket

    En annen måte, er rett og slett å gå med ullskjorta på når sola steker som verst. Denne isolerer mot den brennende sola og det blir faktisk bedre enn med en vanlig skjorte. Svett blir man uansett.

    Les om ull

    Føttene på lengre turer

    Pass på føttene – spesielt når det er varmt. Legg sokkene i bløt uten såpe i en bekk om natta på lengre turer – og skyll dem opp om morgenen. Heng dem til tørk utenpå sekken når du går videre.

    Vask føttene og smør dem inn med spenol eller vaselin om kvelden. Men pass på å ikke ha dem for lenge i vann, slik at de blir bløte. Skift til tørre sokker flere ganger om dagen.

    Les – Festeanordninger utenpå sekken
    Les – Gnagsår

    Formsåler og med støtdemping.

    Formsåler og med støtdemping.

    Skal du gå en del, så bruk formsåler med demping av et eller annet slag. De billigste krøller seg ofte fremme ved tåa og blir klumpete.

    Bruker du vanlige ullsåler, så skal du være obs. på dette. Få tak i ullsåler som er oppstivet på undersiden.

    Noen har et gummilag over hele sålen, og noen er oppstivet med en plastlist.

    Les – Turstøvler/ Bruk såler i alle sko og støvler

 

 

Flere lag med klær

 

 

Ecology-RecycleResirkuler alle dine gamle klær

 

Flere tynne lag er varmere enn et tykt.

Dette kommer av at det blir mer luft mellom lagene. Det er ikke selve tekstilet som klærne er laget av som er varmt, men lufta mellom fibrene. Det er tekstiltypens egenskaper til å holde på denne lufta som avgjør om det er godt eller dårlig.

 

Tenk påkledning i tre hovedlag:

 

  1. Undertøyet
  2. Mellomlaget
  3. Ytterklærne

 

flere-lag-46303ea0-83a4-4888-9512-670bf89eaa38

Påkledning i tre lag.

 

1. Undertøyet

undertoy

Ull mot huden.

 

Ullundertøy

Les også Er ull miljøvennlig?

helly-hansen-ullundertoy

Helt sett med ullundertøy.

Hvor miljøvennlig ulla er strides de lærde om. Men det finnes ikke noen bedre alternativ til undertøy innerst mot huden, og det er helt nødvendig på tur. Spesielt vil du få problemer hvis du ikke kler på barna med ullundertøy mot huden når det er kaldt. Ullundertøy er påkrevet på alle overnattingsturer.

Ull brenner ikke så godt som syntetiske fibre og superundertøy. Dette er et hovedpoeng på tur, spesielt hvis man har med barn.

Superundertøy transporterer fuktighet til en viss grad bort fra kroppen, men vil føles kaldt når det blir skikkelig vått.

Ullundertøy inneholder 80 % luft og kan ta til seg en tredjedel av sin egen vekt i form av væske uten å kjennes kaldt. Den store mengden luft gjør også at den kan beskytte deg mot sterk varme fra sola.

Ullundertøy skaper ikke så mye lukt som andre typer undertøy, og er på mange måter “selvrensende”. Man kommer langt med å lufte undertøyet ofte. En tommelfingerregel kan være at man kan bruke ullundertøyet i 5 dager. Men det bør luftes i friluft om natta.

Les om ull. Det nødvendige tekstilet for friluftsfolk.

Med barn på tur

 

 

2. Mellomlaget

mellomlag

Mellom undertøy og yttertøy.

 

 

Turskjorte

turskjorte

Turskjorte av bomull.

Skjorta bør være langermet, slik at man ikke skraper seg opp på kvister, og blir oppspist av insekter.

Skjorta bør være tykk, myk og behagelig. Denne har man gjerne utenpå ullunderskjorta, så det stilles ikke de samme kravene til egenskaper mot huden slik som undertøyet har.

Skjorter av resirkulerte materialer er velegnet.

 

Ullgenser

ullgenser-81346-020-030

Tykk ullgenser.

Hvis du drar på fjellet, så kan situasjoner oppstå hvor du trenger alle klærne du har med. Ullgenseren er helt nødvendig, og på fjellet må den være med i alle årstider.

Triks hvis du mangler ullundertøy: Faller du ut i en elv, eller blir våt og fryser av andre grunner, så ta av alle klærne på overkroppen og kle ullgenseren rett på huden. Da vil varmen komme, nettopp fordi ulla har slike “magiske”, varmegivende egenskaper.

 

Fleece

fleece-15320P_1_full_2

Fleecejakke

I følge Store Norske Leksikon er fleece er en felles betegnelse for en rekke forskjellige stoffer, og den har en lodden stoffoverflate. Stoffet fremstilles enten ved å rue og deretter børste overflaten eller å nåle inn løse fibrer i et vevd eller strikket stoff og deretter binde dem fast ved hjelp av varme eller kjemiske midler. Det mest vanlige stoffet er polyester. Det antennes lett og brenner fort. Klær av fleece er varme, vel og merke i mer eller mindre tørr tilstand.

 

Bøff/ skjerf

boff2

Bøff – også som lue.

Bøff er etter min mening mye bedre enn skjerf. Det er tettere rundt halsen, og man kan bruke den som en lett lue hvis man drar den over hodet.

 

Ullvotter til turbruk

ullvotter

Ullvotter.

Alfa omega – og bør alltid ligge i sekken på fjellturer. Her er det igjen ull som gjelder når det røyner på. Votter av kunstfiber er kalde når de blir våte.

 

Sokker til turbruk

Så er vi over til det aller viktigste; nemlig sokkene.

Det er viktig at du bruker to par for å unngå gnagsår. Et tynt par innerst, og et tykkere par ytterst.

Du får også spesielle gnagsårsokker som du kan kjøpe på apoteket.

to-sokker

Bruk en tynn og en tykk sokk.

Ved å blande inn resirkulerte kunstfiber, så blir sokkene mer slitesterke ved gåing. Men de bør ikke ha mer enn ca. 20% syntetiske fibere.

Hovedsaken er at du har et så tynt og tettsittende par som mulig innerst og et tykkere par ytterst. Dette gir friksjon mellom sokkene i stedet for mot foten, og forebygger gnagsår på en bra måte.

En bombesikker måte å unngå gnagsår på, er å ha trente føtter som er vant med gåing.

Gnagsår

 

 

 

3. Ytterklærne

ytterklaer

Vindtette ytterklær.

 

 

Ytterklærne bør være vindtette

Når sola skinner og det er vindstille, så er det varmt. Jo mer det blåser, jo kaldere vil det bli uten at temperaturen går ned. Det kalles effektive grader, og de virker slik at det føles adskillig kaldere i vind.

En god orientering om effektive grader eller “følt temperatur” får du på yr.no:

Om effektive grader på yr.no

Derfor er det viktig at yttertøyet er vindtett, ellers blir den varme lufta mellom fibrene i mellomlaget stadig skiftet ut med ny kald luft.

Det varierer selvsagt hvor man drar på tur, men det er på fjellet dette er viktigst. Gode klær som isolerer godt i mellomlag og undertøy, er ingen ting verdt hvis det ikke er noe vindtett ytterst.

Du kan sjekke om ytterklærne er vindtette slik:
Sett stoffet mot munnen og prøv å blåse eller suge luft gjennom det. Hvis stoffet er skikkelig vindtett, så vil du ikke kunne klare det.

 

Anorakk

 

anorakk

Anorakk.

Ofte tenker man på anorakken som et nødvendig plagg i vinterfjellet. Men det er slett ikke bare da, for anorakken er den sikreste beskyttelsen mot insekter som finnes – sammen med mygghatten. Dessuten kan det bli svært dårlig vær på fjellet om sommeren også.

Den bør være i største laget, og uansett årstid, så bør den ha ei stor og god hette med brem. Dette er for å snørpe den igjen slik at man kan beskytte seg mot insekter – og dårlig vær om vinteren.

Om anorakken i Mot insekter


Skinn rundt anorakkhetta er bare tull.

Det samler snøklumper, rim og is. Pels rundt hetta kommer fra eskimoene som kunne bruke skinn fra isbjørn og jerv. Disse pelstypene iser ikke i kulda. Vi er henvist til å opprettholde pelsverkindustrien for å få et skinn rundt anorakkhetta, bare for at alt skal bli verre i dårlig vær ! (?).

Det er mye bedre med en stor brem rundt hetta og snøbriller.

Tradisjonelt så har anorakken vært laget av tettvevd bomull. Dette er svært lite slitesterkt men den blir sterkere hvis det blandes inn polyester og andre kunstfiber. Bomullsstoff puster meget godt men belaster miljøet voldsomt under produksjonen. Tekstiler av resirkulert polyester og nylon gir minst miljøbelastning.

Miljøhensyn til tross, så er en ren bomuldsanorakk det beste om vinteren. Kjøp i så fall økologisk bomull og ikke genmodifisert.

Når du kjøper anorakken, så utfordre ekspeditøren ved å spørre om den er impregnert med stoffer som inneholder PFAS, eller fluorkarboner. Dette er stoffer som er meget effektivt for å lage vann og smussavvisende friluftsklær, men er noe av det mest miljøskadelige som kommer fra denne industrien.

Les om PFOS, PFOA og andre perfluorerte forbindelser – miljødirektoratet

Noen produsenter har begynt å lage friluftsklær helt uten disse stoffene. I følge dem selv, så skal ikke produksjon av disse klærne bidra til klimaforandringen.

Noen har også utviklet sine egne tekstiler som er veldig slitesterke, og som dessuten har flere gode egenskaper som turklær.

Et av eksemplene kan være G1000 fra Fjellreven». Dette stoffet er miljøvennlig, slitesterkt og har en høy andel av resirkulert materiale.

Fjellreven har også et meget bra program for gjenvinning. De arbeider for reduksjon av giftige kjemikalier i produksjonen. Dette skjer i samarbeid med Greenpeace.

Fjellreven har også allværsklær uten fluorimpregnering. Disse klærne kalles Eco Shell».

 

Turjakke

Turjakke

For småturer i skog og mark, så holder det med ei turjakke. Det er mange typer, og jeg kan ikke si annet, enn at du kjøper den du liker. Tenk på at det skal være lommer med glidelås til nøkler, mobiltelefon osv. Det er bra om den er vannavvisende, og ellers kan stoffet ha de samme egenskapene som i anorakken som beskrevet ovenfor.

 

Bukse

Turbukse

Buksa bør være mer slitesterk enn de andre klærne. Når man går gjennom kratt så slites den svært mye, spesielt på skinnleggen. Derfor er mange turbukser forsterket akkurat der.

Den bør også ha lommer med glidelås enkelte plasser. En strammeordning nederst er bra, slik at man kan snøre den fast rundt støvlene eller leggen.

Buksa skal alltid være utenpå skoene. Dette er fordi man unngår å få skoene fulle av rusk og rask. At den blir litt våt på utsiden av skoen, gjør ingenting.

Det lønner seg å impregnere den ekstra fremme ved skinnlegg og lår, når man skal gå gjennom vått kratt.

Ellers kan du lese om stoffet til anorakken – som er mye det samme.

 

Vindvotter

to-typer-votter-

Her ser du et par vindvotter med forsterkning av skinn og et par av vanlig vindstoff. De siste holder i massevis.

Hvis det blåser på fjellet om vinteren, så er bare ullvotter ikke særlig brukbare hvis du ikke har vindtette votter utenpå. Det vil blåse tvers gjennom dem.

Man får ofte vindvotter med en ekstra innervott. Den er av kunstfiber, så den bør du levere til gjenvinning. De er ikke en dritt verdt når de blir våte, for da blir de iskalde. Det er kun vindstoffet du trenger – og ullvotter innerst i tillegg.

Ha alltid et sett med ullvotter og vindvotter i sekken som reserve!

 

Lue

web.Baseball_cap

Om sommeren er det ofte sola som er problemet. Husk at på fjellet, så er den mye sterkere. Da kan det bli litt anstrengende i lengen for øynene. Da er en lue med brem som skygger for sola veldig bra.

 

lue-med-klaffer

Gode luer til turbruk bør gå ned i nakken, og det bør være øreklaffer som man kan henge opp når man ikke har behov for dem. Når det er sterk varme kan man brette opp både nakkebeskyttelsen og øreklaffene.

 

Allværsklær

 

Gore Tex er et kjent stoff i allværsklær. Det er imidlertid svært miljøskadelig.
Bruk heller Eco-Shell » fra Fjällräven. De inneholder en miljøvennlig, vanntett membran uten fluorstoffer.

 

Allværsklær er toppen av komfort i all slags vær, derfor er det mange som kjøper dette til turbruk. Impregneringen i disse klærne er svært effektive til å støte bort smuss og vann, samtidig som tekstilet er pustende.

Allværsklær med Gore Tex er imidlertid så skadelig for miljøet, at jeg anbefaler deg å lese miljøinformasjonen om yttertøy og impregnering lengre nede på denne siden.

Enkelte produsenter har begynt å lage allværsklær/vanntett membran uten fluorstoffer. Det er jo et skritt i riktig retning. Det er nokså kortsiktig at noen turtøysprodusenter lager klær som ødelegger naturen de selv er avhengig av for å få solgt sine produkter.

 


Hva synes du om at produsentene lager turklær som ødelegger naturen? Legg gjerne igjen en kommentar om det:

 

Regntøy

regnslag-poncho

Livet ble snudd på hodet den dagen jeg begynte å bruke regnslag/poncho». Det er kanskje ruvende og stort, men du verden så luftig og lett å gå i. Det er som å gå med et telt utenpå seg og kondensproblemet er mye mindre. I vind kan man ta et belte eller snøre utenpå det hele slik at det ikke flagrer slå mye.

Ikke kjøp de billige engangs-poncoene av plast.

 

Video som viser hvordan du fikser vanntett stoff

 

 

 

  • Ulike tekstiler i turklær

    Fjällrävens G1000» resirkuler

    web-fjallraven-skogso-jacket-dark-olive

    G1000. Et av verdens beste stoffer i bl. annet ytterklær og telt.

    Består av 65 % polyester og 35 % bomull av høyeste kvalitet. Det er behandlet med Greenland Wax»  , som er Fjällrävens egen impregnering uten fluorstoffer. Den kombinasjonen gjør G1000 til et av verdens beste friluftsstoffer. Dette er miljøvennlig og noe vi friluftsfolk absolutt burde ta vare på. Det har en rekke fordelaktige egenskaper:

    • Slitesterkt G1000 er svært motstandsdyktig mot slitasje, og i kombinasjon med den lave vekten gjør dette den til et utmerket valg både til reiser og til friluftsliv.

    Vannavstøtende Greenland Wax gjør G1000 -plaggene svært motstandsdyktige mot regn og fuktighet. Det betyr at du kan bruke dem når det kommer en regnskur. Stoffet tørker raskt hvis det blir vått.

    • Vindtett Den tette vevingen gjør G1000 nesten helt vindtett. Når det impregneres med Greenland Wax, gir det fullstendig beskyttelse mot iskalde vinder.

    • Pusteegenskaper En av de mest imponerende egenskapene til G1000 er den førsteklasses ventileringen – det transporterer fuktighet bort fra kroppen på en effektiv måte, noe som er spesielt nyttig når du anstrenger deg.

    • UV-beskyttelse Stoffet gir nesten 100 % beskyttelse mot solens ultrafiolette stråler (UVA og UVB) og reduserer derfor betraktelig risikoen for å bli solbrent.

    • Myggtett Det tettvevde stoffet holder mygg og andre flyvende insekter unna huden – praktisk både på fjellet og i skogen. (Vær oppmerksom på at G1000 Lite, ikke er myggtett.)

    Kjøp klær med G1000»
    K
    jøp Greenland Wax»

    (Kilde: Fjällräven»)

    Fjällrävens Eco-Shell» resirkuler

    Et bedre valg enn Gore Tex

    eco-shell-plansje-og-jakke

    Dette er klær med den vanntette membranen som man skal merke seg. Den er fri for fluorstoffer og en hyggelig konkurrent til Gore Tex.

    A: Yttermaterialet er fremstilt av gjenvunnet polyester og behandlet med en fluorkarbonfri impregnering som gjør overflaten motstandsdyktig mot regn, vann, slaps og snø.

    B: Den vannsugende membranen i midten hindrer på en effektiv måte vann i å trenge inn fra utsiden og transporterer samtidig fuktighet fra kroppen til yttermaterialet, der den kan fordampe. Membranen er dessuten 100 % vind- og vanntett fra utsiden.

    C: Et tynt, vevd polyesterstoff beskytter innsiden av membranen og gjør at plagget føles mykt og behagelig mot huden. Den innvendige vevingen bidrar også til å transportere fuktighet fra kroppen ut gjennom membranen.

    D: Til sammen hindrer membranen og det vindtette yttermaterialet kald vind i å trenge igjennom plagget slik at du fryser.

    E: På 2,5-lags Eco-Shell er det et belegg på innsiden av membranen som beskytter mot slitasje og gjør at plagget kjennes mykt og behagelig mot huden.

    Kjøp Eco-Shell»

    (Kilde: Fjällräven»).

     

    Turklær av G1000» Slitesterke og miljøvennlige.
    Turklær av Eco-Shell» Miljøvennlig, vanntett membran.
    Giftfri og naturlig impregnering»

    Ull

    Dette er et så viktig tekstil i friluftsklær, at det er vanskelig å klare seg uten det. Derfor går jeg grundigere inn på det nedenfor: Om ull

    Bomull

    bomull-ID-100191402

    Bomull.
    FreeDigitalPhotos.net. Fotograf: alexisdc

    Bomull sveller når det blir vått slik at det blir tettere. Stoffet vil da ikke inneholde så mye luft og blir derfor kaldere. Bomull brukes mest som vindtette ytterplagg.

    Som undertøy er det ikke særlig egnet til turbruk. Bomull er ikke slitesterkt.

    Bambus

    Bambus er et alternativ til bomull og er miljøvennlig

    bambusskog-til-tekstil

    pluss

    • Slitesterkt.
    • Oppleves mykt og behagelig.
    • Kan dyrkes på områder som ikke er ideelt for matproduksjon.
    • Kan dyrkes der lite annet er levedyktig.
    • Rask vekst som gjør at det fort kan vokse på mark som er skadet av nedhogst og overbeiting.
    • 100 % nedbrytbart i naturen.
    • Krever lite vann – og kan overleve flom og tørke.
    • Bambus har en naturlig selvrensende og antibakteriell egenskap, som gjør at den kan dyrkes uten sprøytemidler.
    • Returnerer 30% mer oksygen til atmosfæren (Stormberg).
    • Kan blekes uten klor og er lett å farge.
    • Farging kan skje uten sterke kjemikalier og prosessen krever mindre vann.

    xminus

    • Fortsatt noe usikkerhet ved detaljer knyttet til miljøbelastningen.
    • Høyere pris enn bomull. Blant annet fordi salget ennå ikke er kommet skikkelig i gang.

    Hamp

    Tekstil av hamp er et miljøvennlig alternativ

    Fra-hamp-til-tekstil

    pluss

    • Dyrking av hamp krever lite vann
    • Vokser fort
    • Den behøver ikke oppta god matjord
    • Svært resistent mot skadedyr, og trenger derfor ikke sprøytemidler
    • 250 % mer fiber pr. mål enn bomull
    • Hamp i kombinasjon med bomull eller silke gjør tekstiler sterkere, mer holdbart og mykere
    • Normalt – vil hampklær ikke klø
    • Hampklær vil effektivt avvise smuss
    • Kjølende effekt i varmt vær – isolerende effekt i kald vær
    • God effekt mot UV-stråler

    minus

    • Forskningen har for øvrig ikke kommet lengre enn dette, slik at det enda er et stykke igjen til en fullstendig kleskolleksjon.

    Så langt ser det veldig bra ut, så vi håper det snart kommer mer viten innen dette feltet.

    Vi vil erobre den Norske fjellheimen med hamp og bambus!

    Noen opplysninger i innlegget om hamp og bambus er hentet fra stormberg.no

    Kunstfiber

    pluss

    • Klær som er laget av resirkulert polyester/nylon har lavest klima og miljøbelastning.
    • Slitesterk.

    minus

    • Klær av kunstfiber er kaldere mot kroppen og de skaper fortere lukt.
    • Egner seg ikke som undertøy på tur. Der er det fremdeles ull som gjelder.


 

Om Ull

sauDette er kongen blant tekstilfiber til turklær og bør finnes på kroppen og/eller i sekken til alle turgåere.

Ull har den unike egenskap at den holder godt på lufta selv om den blir våt. Dette gjør at man ikke blir så kald. For at den skal få denne virkningen, så er det viktig at den ligger innerst på kroppen mot huden. Ullundertøy er påkrevet på alle overnattingsturer.

Ull holder også bedre på vann. Hvis du for eksempel ramler i kaldt vann og blir liggende å kave der en stund, så vil ulla holde bedre på det vannet som kroppen har varmet opp. På denne måten kommer det ikke stadig nytt kaldt vann mot kroppen.

Den isolerer ikke bare mot kulden, men også mot den brennende sola. På sommerturer hvor svetten siler i steiksola, så kan det faktis lønne seg å gå med ullskjorta på.

Det blir ikke så lett lukt av ullklær som av andre stoffer. På lengre fjellturer over flere dager, så er dette noe man kan merke. Ull er på en måte selvrensende. Man kan oppnå underverker med å lufte ullskjorta – gjerne hver dag. Men selvsagt må den jo vaskes av og til.

Ull er flammedempende og tar ikke så lett fyr. I tillegg til at det er nødvendig med ullundertøy på barn, så er også dette en velsignende fordel.

Les Med barn på tur

De fleste typer ullundertøy er av myk ull som ikke klør. Noen er iblandet kunstfiber, men ikke kjøp noen som har mer enn 20 % av dette.

Allergi og kløe skyldes i mange tilfeller den kjemiske behandlingen som plagget ofte har. Det beste er ren og naturlig ull. Kjøp ullundertøy i 100% ren ull, men sokkene bør ha iblandet litt kunstfiber for slitestyrkens skyld.

Mulesing – et dyreplageri på sau

Merinoull kan komme fra sauer som har vært utsatt for mulesing. Mange australske ullprodusenter skjærer av to kjøttstykker på baken til lammene, uten bedøvelse. Dette er en primitiv metode for å unngå saue-flue. Australia er verdens største ullprodusent og det er fare for at merinoull som selges i Norge kommer fra sauer som er utsatt for dette smertefulle inngrepet. Velg klær fra butikker og merker som sier nei til mulesing!

 

Spør i butikken om ullproduktene deres kommer fra mulesing. Du har rett til å få svar. Her er dine rettigheter:

Produktkontrolloven
Miljøinformasjonsloven
Klagenemda for miljøinformasjon

 

  • Klesmerker og garn uten mulesing

    Klesmerker med ull uten mulesing

    Sist oppdatert 23.10.2016

    Aclima [1]

    Alvo [50]

    Benetton [2]

    Bergans [3]

    BikBok [28]

    Björn Borg [4]

    Blu [50]

    Brynje [46]

    Canelana [40]

    Carlings [28]

    Claire [53]

    Cottonfield [17]

    Craft [39]

    Cubus [28]

    Dale of Norway [35]

    Devold [5]

    Donna [50]

    Dressmann [28]

    Fjällräven [6]

    Graveniid [38]

    Helly Hansen [7]

    H&M [8]

    Haglöfs [47]

    HANRO of Switzerland [52]

    Henry Choice [50]

    HOPE STHLM [55]

    Houdini Sportswear [49]

    Hugo Boss [9]

    Hust&Claire [53]

    Icebreaker [10]

    Indiska [11]

    Intersport [12]

    Jack & Jones [29]

    Jackpot [17]

    Janus [13]

    Jean Paul [50]

    Lanullva [34]

    Leine Merino [41]

    Lillelam [37]

    Lilli & Leopold [14]

    Lindex [15]

    Kari Traa [16]

    Kastel Denmark [55]

    Made by Monkeys [50]

    Marie Philippe [50]

    Mario Conti [50]

    Matinique [17]

    Merino Kids [36]

    Mette Møller [18]

    Moods of Norway [51]

    Name it [29]

    Noa Noa [54]

    Nui Organics [43]

    Nøstebarn[44]

    Only [29]

    Part Two [17]

    Peak Performance [17]

    Pierre Robert [20]

    Redford [50]

    Reflex [21]

    Safa [45]

    Saint Tropez [17]

    Selected [29]

    Soaked in Luxury [17]

    Solo [28]

    Stormberg [22]

    Svanemerket [23]

    Ullmax [33]

    Ulltoy.no [32]

    Ulvang [24]

    Urban [28]

    TDK [29]

    Tiger of Sweden [17]

    Tufte [42]

    Va Vite [50]

    Vero Moda [29]

    Vila [29]

    VillaVanilla [25]

    Vivikes [28]

    Volt [28]

    Wearhouse [28]

    WoolLand [48]

    Woolpower [26]

    WNW (Wos Not Wos) [50]

    Wow [28]

    Åhléns [27]

    RNB Retail and Brands [30]

    Joha / Tom og Trine [31]


    Ullprodusenter/garnmerker uten mulesing

    Alpakka Lista [12]

    Dale garn [14]

    DROPS Design [13]

    Gjestal Spinneri [2]

    Leine Merino [7]

    Lofoten Wool [6]

    Ninapetrina [10]

    Norsk Kunstvevgarn [4]

    Nøstebarn [5]

    Rauma [11]

    SandnesGarn [1]

    Selbu Spinneri [9]

    Telespinn [8]

    Trysil [2]

    Vest-Agder Museet Sjølingstad Uldvarefabrik [3]

     

    Kilde for innlegget: Dyrevernaliansen

    Produsentene kan forandre praksis på kort tid. Det er derfor viktig at de har åpne fabrikklister, slik at vi som forbrukere får se hva produktene kommer fra til en hver tid:

    Velg produkter fra fabrikker med åpne fabrikklister

 

Miljøinformasjon

 

 

Still spørsmål på sportsforretningene om klærne er miljøskadelige eller miljøvennlige. Du har rett til å få svar. Her er dine rettigheter:

Produktkontrolloven
Miljøinformasjonsloven
Klagenemda for miljøinformasjon

Kanskje du vil lese dette før du spør:

Miljødirektoratet om miljøfarlige impregneringer i sko og turklær
Det danske Tænk har testet impregnering uten fluorstoffer

Disse fire impregneringsbehandlingene inneholder ikke fluorstoffer:

• Ecorepel.
• Purtex WR.
• Bionic-Finish Eco
• Greenland wax fra Fjällräven».

Se etter yttertøy med disse behandlingene ( kilde: Framtiden i våre hender).

Sjekk hvor miljøvennlig klesmerket er på rankabrand.org (engelsk).

Spesielt Fjällräven har god informasjon om miljø og etikk.

Fjällräven produkter»


Les Miljømerker på klær

 

  • Miljøinformasjon om mellomlaget

    Trøyer og gensere laget av resirkulert polyester fra blant annet plastflasker og annet avfall er mest miljø- og klimavennlig. Polyester kan resirkuleres mange ganger.

    Ullgenseren kommer du ikke utenom. Men husk at ull gir en høy klimabelastning, så det er viktig å få den til å vare lenge.

    Fleece er et tekstil som ofte blir brukt i gensere og jakker (mellomlaget). Det kan ofte lages av resirkuler polyester og har ikke de samme krav til varmeegenskaper som undertøy mot huden har. Til det bruker du ull. Unngå vindtett fleece med impregnert ytterside. La yttertøyet ta hånd om vind og regn.

    Lær hvordan du reparerer ting: Ta vare på det du har – Naturvernforbundet

  • Miljøinformasjon om yttertøy, impregnering og regntøy

    Yttertøy av resirkulert polyester og nylon har de beste klimaegenskapene. Ikke prøv å impregnere fleecegensere og andre klær i mellomlaget. La yttertøyet ta seg av vannavvisningen.

    Fluorkarboner og impregnering

    Per- og polyfluorerende alkystoffer (PFAS), eller fluorkarboner, er seiglivede og menneskeskapte kjemikalier. De spesielle egenskapene deres gjør at de egner seg godt for å lage vann- og smussavstøtende klær. Det er derfor turtøysprodusentene har fått ry på seg for å være noen av de verste i klesproduksjonen som bidrar til klimaforandringen.

    Nå er det imidlertid flere produsenter som har laget vanntett membran av resirkulerte kunststoffer. Spør etter slike produkter når du handler. En av dem er Fjällräven med sin Eco Shell.
    Miljøinformasjonsloven

    “Tekniske turklær er blitt big business. Selskapene selger stadig mer klær og reklameeffekten henter de fra urørt natur og drømmen om rene og vakre landskap.
    Likevel forurenser selskaper som North Face, Haglöfs, Norrøna og Mammut naturen med viten og vilje når de produserer klærne sine”. (Kilde: greenpeace.org/norway/no/).

    “Mengdene stoffer i miljøet vil øke i takt med at vi lager og bruker slike stoffer. Noen av dem kan hope seg opp og lagres i mennesker og dyr. I tillegg øker konsentrasjonen av stoffene jo høyere opp i næringskjeden man kommer. C9-C14 PFCA er blant annet funnet i polartorsk, polarmåke, sel, reinsdyr og isbjørn. Stoffene kan være giftige for livet i vann, gi fosterskader, skade evnen til å få barn og noen av dem er sannsynligvis også kreftfremkallende” (Kilde: erdetfarlig.no).

    Les også Fluorstoffer – PFAS – hva er det?

    Les også Liste over klær og utstyr med PFAS

    Vi kan også lese en grundigere forklaring om PFAS her: Om fluoriserte stoffer i turklær – av Miljødirektoratet

    Klær merket med: «DWR (Durable water repellent)» er av og til fluorholdige.

    Få stoppet produksjonen av miljøskadelige klær: Signer oppropet på Greenpeace.no!

    Haglöfs er en av de verste til å produsere turutstyr med giftige fluorstoffer.

    Be Haglöfs stanse bruken av giftige stoffer!

    plussMiljøvennlige produkter fra Fjällräven:

     

    Greenland wax. Giftfri impregnering» uten fluorstoffer.

    Ytterklær med miljøvennlig, vanntett membran uten fluorstoffer: Eco-Shell»

    Slitesterke ytterklær uten fluorstoffer: G1000»

    Eller du kan lage impregneringen selv: Lag miljøvennlig impregnering selv

    Giftstoff i regntøy

    Bruken av ftalater (et gifstoff) i regntøy og andre produkter er forbudt i Norge dersom det er sannsynlig at barn under tre år kan komme til å suge eller tygge på dem. Mange produsenter har nå trukket disse varene tilbake. Spør i forretningen!

    Dine rettigheter finner du her:
    Produktkontrolloven
    Miljøinformasjonsloven
    Klagenemda for miljøinformasjon

    Lær hvordan du reparerer ting Ta vare på det du har – Naturvernforbundet
    Hva synes du om at produsentene lager turklær som ødelegger naturen? Legg gjerne igjen en kommentar om det:

  • Miljøinformasjon om ull

    I følge Framtiden i våre hender, så har ull den høyeste klimabelastningen av alle tekstiler, unntatt silke. Dette diskuteres mye, for andre forskere mener noe annet.

    • Bruk resirkulert ull der det er mulig.
    • Reparer og sy om ullklær.
    • Kjøp brukt hvis du får mulighet.
    • Bytt ullklær med andre.
    • Du trenger ikke vaske ulla så ofte, lufting holder lenge.
    • Til slutt bør de resirkuleres.

    Lær å reparere ting: Ta vare på det du har – Naturvernforbundet

    Det er kommet klær av tekstiler fra hamp, bambus og en del resirkulerte kunststoffer. Jeg får håpe det kommer et tekstil som har de samme egenskapene som ull snart.

    Ullsokker og sokker som er blandet med litt kunstfiber er mer slitesterke. Men tekstiler som har en blanding av naturlige og kunstige fibre er også vanskeligere å resirkulere.

    Man kommer ikke utenom at tursokkene bør inneholde mye ull.

    Fjällräven samarbeider med den skotske ullprodusenten Abraham Moon. Deres klassiske ullstoffer er av beste kvalitet når det gjelder bærekraftig produksjon, slitestyrke og utseende. Det er hyggelig å vite når ull er så nødvendig for friluftsfolk. Fjällräven har den mest utfyllende miljø og etikk informasjonen. Alle deres produkter er dessuten klimanøytrale.

    – Les om ullas egenskaper: Ull
    – Les også om – hamp
    – Les også om – bambus
    – Les om Mulesing, et dyreplageri på sau

    Lær hvordan du reparerer ting: Ta vare på det du har – Naturvernforbundet

    For at vi som forbrukere skal få informasjon om hvordan klær og utstyr er laget, er det viktig at fabrikkene har åpne fabrikklister. Velg produkter fra fabrikker med åpne fabrikklister

  • Miljøinformasjon om bomull

    I likhet med ull, så har bomull også mange gode egenskaper i turklær. Men det gjelder ytterklær og mellomlag, for den er overhode ikke brukbar i undertøy.

    Men det tragiske er at bomull har et høyt klimafotavtrykk. Blant annet har produksjonen et stort forbruk av vann, sprøytemidler og den har en miljøbelastende transport.

    Velg klær av økologisk bomull i stedet for konvensjonell/genmodifisert. Kjøp kvalitetsklær som varer lenge. Du bør også se om de har miljømerker før du kjøper dem. Bomull egner seg godt til reparasjoner og gjenbruk.

    Bruk organisk bomull, etisk produsert som fair trade, og resirkulert bomull.

    Arbeiderne som lager bomullsklær er utsatt for grove overtramp og barnearbeid i enkelte land. Stortinget har sommeren 2016 vedtatt å utrede en ny etikklov. Den skal gi oss forbrukere rett til å vite hvem som har laget klærne, mobiltelefonene og datamaskinene våre.

    – Lær hvordan du reparerer ting: Ta vare på det du har – Naturvernforbundet
    – Les også  Faktaark om bomull – Framtiden i Våre Hender
    Klesmerker som svikter mest på bærekraft (engelsk).

 

 

Test deg selv med noen spørsmål

 

 

  1. Hvilke tekstiler er mest miljøvennlige.
  2. Hva gjør at du blir kald på føttene?
  3. Er det best med to tynne eller et tykt par sokker på tur?
  4. Bør du skifte sokker mens du går på langtur?
  5. Hva er varmest: En tykk ullgenser eller to tynne?
  6. Når det er kaldt og du skal begynne å gå; er det da viktig å kle deg godt før du labber i vei?
  7. Bør anorakken være passe stor?
  8. Trenger du anorakk i sommerfjellet?
  9. Hva bør undertøyet være laget av, som du skal ha innerst mot huden?
  10. Trenger du virkelig en ullgenser på fjellet om sommeren?
  11. Hva er mulesing?
  12. Trenger du virkelig votter på fjellet om sommeren?
  13. Hvilke klær bør du ha i reserve når du er på en overnattingstur i fjellet?