Lær å bruke kart og kompass

 

 

 

 

Hurtig gjennomgang

 

 

Ikke gå på tur med GPS før du har lært å bruke kart og kompass

 

 

Orienter kartet først

 

Kompassnåla peker alltid mot nord.

 

Husk å skille mellom kompassnål og nordpil:

husk-kompasshuset

Kompassnål og nordpil.

 

Nord er alltid opp på kartet. Å orientere det, betyr at oppover på kartet skal peke mot nord. Da er det lettere å kjenne seg igjen i terrenget og på kartet.

Denne lysbildeserien viser hvordan du orienterer kartet. Du kan klikke på den svarte prikken til venstre under lysbildeserien, for å begynne på det første bildet. Les teksten.

 

 

Oppover på kartet peker nå mot nord. Prøv å kjenne deg igjen i terrenget og på kartet.

Les mer: Orienter kartet først

 

Ta ut en kompasskurs

Orienter kartet først og finn ut hvor du er på det. Denne lysbildeserien viser hvordan du tar ut en kompasskurs. Du kan klikke på den svarte prikken til venstre under lysbildeserien, for å begynne på det første bildet. Les teksten.

 

 

Nå har du kompasskursen. Noter gjerne gradene fra kompasshuset.

Les mer: Ta ut en kompasskurs


Lærte du noe her om bruk av kart og kompass? Legg gjerne igjen en kommentar om det:


 

Grundig gjennomgang

 

 

Ikke gå på tur med GPS før du har lært å bruke kart og kompass

 

Århundrets oppdagelse av vår orienteringsevne!

I 2014 ble det offentligjort at ekteparet May-Britt og Edvard Moser fikk tildelt årets Nobels fredspris i medisin. fvn.no skriver: ” – Årets nobelprisvinnere har oppdaget et posisjoneringssystem, en slags «indre GPS» i hjernen, som gjør det mulig å orientere seg”.

 

For å oppdage denne evnen som du er født med – må du gå på tur. Vær bevisst på hvor du er på kartet til en hver tid og legg merke til omgivelsene. Da får du en føling med terrenget og husker hvor du har vært. Denne evnen kan trenes ytterligere opp.

Les også  Naturtegn – finn retningen

 

 

 

Orienter kartet først

 

Å orientere kartet, betyr å legge det slik at oppover på kartet peker mot nord.

Etter at du har orientert det, så er det lettere kjenne seg igjen på kartet og i terrenget.

 

Den røde kompassnåla er magnetisk og peker alltid mot nord.

 

Husk at det er forskjell på kompassnål og nordpil:

husk-kompasshuset

Kompassnål og nordpil.

 

Gjør dette når du skal orientere kartet:

  • Legg kart og kompass så vannrett som mulig.
  • Kompassnåla er magnetisk, så hold det derfor unna klokker og andre dingser.
  • Av samme grunn, må det ikke være magnetisme i berggrunnen. Prøv på flere plasser.

 

Denne lysbildeserien viser hvordan du orienterer kartet. Du kan klikke på den svarte prikken til venstre under lysbildeserien, for å begynne på det første bildet. Les teksten.

 

 

Oppover på kartet peker nå mot nord.

 

En gang til:

  • Vri på kompasshuset slik at nordpila peker mot marsjpila.
  • Legg kanten av kompasset  parallellt med meridianene på kartet.
  • Når du nå snur deg litt rundt uten å flytte kompasset fra kartet, så stopper du når kompassnåla er i nordpila.
  • Oppover på kartet peker nå mot nord. Prøv å kjenne deg igjen i terrenget og på kartet.

 

 

Finn ut hvor du er på kartet

 

 

For å kunne ta ut en kompasskurs, så må du først finne ut hvor du er på kartet. Dette er punktet
du skal gå fra (A).

Finn merker i terrenget som skiller seg ut. Hvis du for eks. står foran et vann, så kan du prøve å finne igjen dette vannet på kartet.

Så ser du kanskje et fjell som merker seg ut. Hellinga på dette fjellet vises med høydekurver på kartet.

Høydekurvene ligger kanskje tett på den ene siden. Det betyr at det er bratt der.
De har kanskje større avstand til hverandre på en annen side, som betyr at stigningen er slakkere der.

 

Du står og ser over til den andre siden av et vann. Den andre siden av dette vannet kan du finne på kartet:

kjenn-deg-igjen-pa-kartet

Finn ut hvor du er.

Slik kan du kjenne deg igjen på kartet, for å finne det punktet du står på nå.

 

Ta ut en kompasskurs

 

 

Orienter kartet først og finn ut hvor du er på det. Denne lysbildeserien viser hvordan du tar ut en kompasskurs. Du kan klikke på den svarte prikken til venstre under lysbildeserien, for å begynne på det første bildet. Les teksten.

 

 

En gang til:

Orienter kartet som beskrevet ovenfor, og legg det noenlunde vannrett. Finn deretter ut hvor du er på kartet.

Legg kanten av kompasset over punktet du skal gå fra (A), og punktet du skal gå til (B). Vri bare kompasshuset til  nordpila faller helt overens med kompassnåla.

Nå har du tatt ut en kompasskurs!

På lysbildene ovenfor kan vi se at kursen akkurat i dette tilfellet blir 41°.

Du bør alltid passe på å ta ut kompasskursen før det blir dårlig sikt. Noter gradene (kursen) for sikkerhets skyld.

 

Å gå etter en kompasskurs

 

 

Se først til at kompasshuset ikke er vridd på ved et uhell, slik at gradskiva viser noe annet enn den kursen du nettopp har tatt ut.

Ved å holde kompasset omtrent under brysthøyde litt foran deg, samtidig som du passer på at kompassnåla er i nordpila i kompasshuset, så kan du sikte med marsjpila mot et punkt. Det kan være en stein, et tre, eller noe annet som skiller seg tydelig ut fra terrenget. Gå til dette punktet.

sikt-ut-et-punkt

Marsjretningen.

 

Når du har kommet til det punktet du har tatt ut, så sikter du ut et nytt punkt. Dette holder du på med til du er framme.

Det er viktig at du ikke mister punktet av synet når du går. Det ligger på kompasskursen du nettopp har tatt ut, så når du avviker fra den for å komme rundt et vann eller en annen hindring, så er det viktig at du finner det igjen for å sikte deg videre på kursen.

 

aa-ga-etter-en-kompasskurs

Rød strek = kompasskurs. Sort strek = Eksempel på gårute.

 

Å gå etter en kompasskurs går derfor ut på å gå fra punkt til punkt, til du er framme ved målet.

 

På denne måten slipper du å glo ned i kompasset hele tiden når du går.

 

Kjøp et vanlig kompass med gjennomsiktig plate, retningspil (marsjretning) og kompasshus.

Alle kompass på outnorth.no »
Suunto kompass – billig »

 

Om kompasset og kartet

 

 

 

Kompassets deler

 

  • Linjal
  • Kompassplate
  • Kompasshus
  • Nordpil
  • Kompassnål
  • Marsjretning

 

Slik:

kompassets-deler

Kompassets deler.

 

Husk forskjellen mellom Nordpil og Kompassnål.

 

Kartet

 

Du må passe på og holde kartet tørt, slik det ikke blir ødelagt. Det finnes greie kartmapper å få kjøp. Disse har også plass til kompasset. Den vanntette lommen er oftest gjennomsiktig. Derfor kan du bruke kartet når det regner. Du kan også bruke en plastpose, men et eller annet vanntett må du ha.

Kjøp vanntett kartmappe. To størrelser»

 

Forklaringer av kartet

  • Hva er et kart?

    Et kart er en tegning av terrenget, sett fra luften.

  • Kartets målestokk

    Denne tegningen av terrenget, må forminskes for å få plass på kartet. Jo større målestokk, jo mer forminsket.

  • Meridianer på kartet

    Strekene for nord-sør, og øst-vest. De danner ruter på kartet.

  • Moh.

    Fjelltopper, vann o.l, er ofte merket med høyde i meter over havet (moh.).

  • Høydekurver på kartet

    Streker som følger den samme høyden i terrenget. Jo tettere høydekurvene er, jo brattere er terrenget.

  • Ekvidistanse

    Dette er høydeforskjellen mellom hver høydekurve. Hvor mye dette er, står nederst på kartet.

  • Tegnforklaring

    Nederst på kartet finner du opplysninger om det meste på kartet. Målestokk, tegnforklaring, ekvidistanse osv.

 

De vanligste symbolene på kartet

Høydekurver og meridianer er vel det som du får mest med å gjøre når du går etter kartet.

 

kartet

De mest brukte symboler.

 

På den nederste delen av kartet finner du tegnforklaringer og andre opplysninger om selve kartet.

 

tegnforklaringer

Nederste del av kartet.

 

Det viktigste som er å finne på denne delen, er:

  • Tegnforklaring
  • Målestokk
  • Kartblad

 

Tegnforklaring

På kartet er det tegn for veier, elver, stier, skog, hytter, myr og omtrent alt som finnes i området.

 

tegnforklaringer-dsc00489

Alle tegn er forklart med tekst nederst på kartet.

 

Legg spesielt merke til tegnene for vei, kraftlinje og jernbane. Dette er gode veimerker som kan si deg hvor du er – og hvor du skal gå.

 

Målestokk

De mest vanlige turkartene har en målestokk på 1:50 000.

Målestokk 1:50 000 betyr at 1 cm. på kartet, er 50 000 cm. i terrenget. Det er det samme som at en cm. på kartet er 500 meter i terrenget, som igjen er det samme som en halv kilometer.

 

  • 1 meter = 100 cm.
  • 100 meter = 10 000 cm.
  • 500 meter = 50 000 cm.
  • 1000 meter (1. kilometer) = 100 000 cm.

 

Dette betyr – mine damer og herrer – at på et kart med målestokk 1:50 000, så er en rute det sammen som en kilometer (rutene som dannes av meridianene). Disse rutene kan du bruke til å beregne gangavstanden på kartet.

De fleste kompassene har linjaler hvor målestokken er ferdig utregnet slik at man kan måle avstanden direkte.

Hvis man vet hvor man er på kartet, og kjenner seg igjen i terrenget, så går det fint å gå etter bare kartet uten kompass. Men først og fremst må du lære å bruke kart og kompass i kombinasjon.

 

Kartblad

 

<allert_announce>I de senere år har det kommet kart som ikke har en visning som beskrevet her. </allert_announce>

 

På tegnforklaringen nederst, finner du en oversikt over hvilket kartblad du holder i hånden. Hele Norge kan ikke få plass på et turkart. Derfor er dette landet delt inn i flere kartblad. Hvert kartblad har et nummer som står øverst på kartet.

 

kartblad-dsc00479

 

I dette eksempelet ser vi at kartet du ser på nå er i midten og har en mørk ramme. Det har nummeret
2128 ΙΙΙ. Romertallet (ΙΙΙ) betyr hvilken plassering kartbladet har i denne oversiktsruten.

Hvis du skal gå til venstre, utenfor det kartet du har, så ser du at du trenger kart nr. 2028 ΙΙ.

 

Speilkompass

 

 

Et speilkompass er mer nøyaktig enn det vanlige kompasset. Det ser ut som et vanlig kompass, men det har et lokk med et speil innvendig. Når man tar opp lokket, så kommer dette speilet fram.

Speilet har et kors på overflaten – og et sikteskur som kommer opp med lokket. Man tar ut kursen som med et vanlig kompass. Men når man skal sikte mot et punkt man skal gå til, så bruker man sikteskuret på toppen av lokket. I speilbildet av kompasshuset, sørger man for at den røde kompassnåla er i nordpila og at korset på speilet er i sentrum.

Med korset i sentrum og kompassnåla i nordpila, så sikter man altså inn et punkt med sikteskuret (legg målet/punktet i skuret). Det er lettere å sikte med speilkompasset, da men kan holde det nesten i ansiktshøyde når man sikter. Det er altså tre ting man må passe på samtidig:

 

  1. Korset på speilet i sentrum av kompasshuset. Dette sentrumet vises i speilet.
  2. Den røde kompassnåla i nord pila.
  3. Sikt med skuret for å ta ut et punkt du skal gå til.

 

På bildet ser vi at korset på speilet ikke er riktig helt i sentrum. Det bør det være for å få kursen så nøyaktig som mulig. Et speilkompass er til for de nøyaktige, og det er svært presist.

speilkompass

Speilkompass.

 


Les også  Naturtegn – finn retningen
Les også  Meteriologisk institutt: leksikon med Værtegn

 

 

 

Test deg selv med noen spørsmål

 

 

  1. Hva er målestokk, meridianer og høydekurver?
  2. De vanligste turkartene har en målestokk på 1:50 000. Meridianene for nord/sør – øst/vest, danner ruter. Hvor lang og bred er en slik rute i terrenget, på et kart med målestokk 1:50 000?
  3. Hva er forskjellen på nordpil og kompassnål?
  4. Hva er forskjellen på hellinga i terrenget, når høydekurvene på kartet ligger med tett og langt mellomrom?
  5. En kompasskurs er helt rett i luftlinje. Denne linjen kan du ikke følge i terrenget, så du må gå utenfor fra punkt til punkt på denne linjen. Hva er da viktig å ikke miste av synet når du går?
  6. Er det viktig å vite hvor du er på kartet når du har kompass?
  7. Hva er et speilkompass, og hvordan bruker du det?