Bålfyring i fjellet

Tilbake til bålfyring

 

lite-ved-i-fjellet

Dette er alt som skal til.

 

 

Hurtig gjennomgang

 

 

Bål under tregrensen
Bål over tregrensen
Bål av dvergbjørk

Bål under tregrensen

Her finner du gammel bjørkenever, tørre kvister fra einebusker, bjørk og ellers de tresorter som er på stedet. I enkelte strøk der det er furu, finner du tørre kvister inne ved stammen. Tørre spisser på kvistene og inne ved stammen på vier kan også gi resultater.

mye-ved--20140718_143137

Mye ved under tregrensen.

 

  • Følg med på været, og ta litt bjørkenever og opptenningsved i sekken hvis du tror det begynner å regne.
  • Tørr ved er lett – våt ved er tung.
  • Tørr ved er uten bark og never.
  • Gammel bjørkenever er bra, men den soter kjelene mer.
  • Stående trær er tørrere enn liggende trær.
  • Tørre einebusker er god ved.
  • Hvis du kommer over tyri i en furuskog, så spikk noen fliser av den som du tar med deg i sekken. Spesielt hvis du skal gå videre opp på høyfjellet.


Les mer om bål under tregrensen

 

Bål over tregrensen

hold-kjelen-i-handa-over-baalet--når-du-koker-IMG_1234

Hold kjelen i handa når du koker.

Her lærer du å lage et bål i snaufjellet, der det ikke er skog. Det er ikke vanskelig når du først vet hva du skal se etter.

Bålet lages av tørre røtter som du finner på marka.

Du kan holde kjelen i hånden når du koker opp. Det er utrolig hvor liten flamme du trenger. Dette er en av grunnene til å ikke lage for stort bål. Med en liten flamme, vil du ikke komme til å brenne deg på fingrene.

 

Ved som du finner på denne måten, er ofte tørr (hvis det ikke regner) og den brenner fort opp. Derfor må du legge på lite og ofte, og sørge for å ha samlet sammen nok ved før du tenner på.

En ting som bør bli en vane, er å ta med seg litt bjørkenever hjemmefra eller i skogen før man forlater den på tur opp til snaufjellet.

Les mer om Bål over tregrensen

 

Bål av dvergbjørk

baal-av-dvergbjork-IMG_1462

Bål av dvergbjørk.

Dette er ei lita busk som bare blir opp til 1 meter høy. Den vokser i høyfjellet og på myrer i lavlandet.

Den inneholder mye olje og brenner som krutt når den først tar fyr. Derfor brenner den også fort opp, så man må ha samlet sammen rikelig av den før man tenner på.

Dvergbjørka krever en del undervarme for å ta fyr, så ha med litt bjørkenever i sekken. Du kan også finne noen tørre pinner på marka.

 

finn tørre røtter.

Det er også greit å ha med noen tørre vedpinner for å antenne dvergbjørka med.

Les mer om Bål av dvergbjørk

 

 

Grundig gjennomgang

 

 

Bål under tregrensen
Bål over tregrensen
Hva brenner i fjellet
Vi lager et bål av tørre retter
Bål av dvergbjørk

 

 

Bål under tregrensen

 

Finn tørr ved under tregrensen

Les også Hold fyrstikkene tørre
Les også Tørk opptenningsved og never med en lysestump

 

Stående trær uten bark er tørrest

torr-ved-er-uten-bark

Tørr ved er uten bark.

Se etter kvister og stammer som er uten bark og never.
Ofte er stående trær tørrere enn liggende. Dette er fordi regnvannet renner lettere unna.

Veden må ikke ligge på marka

ved-opp-fra-marka.20140718_142945-320x180

Denne veden stikker opp fra marka.

Her er et annet eksempel. Det er ei nedfallsbjørk, og på den tørre enden som ligger opp i lufta kan man rive av noen tørre biter. Resten av treet ligger på bakken – og dessuten med barken på, så den er nok ikke tørr.

Einer

einebusker-20140718_143524

Einebusker.

Einebusken er kongen av ved i høyfjellet. Den holder seg tørrere lengre i regnvær og gir en finere flamme.

Einer må også være uten bark

torre.einebusker-20140718_143556

Tørre einekvister.

Men likevel bør einekvistene være barkløse og tørre. Hvis ikke – så blir det bare røyk, men de vil ta fyr til slutt.

Vier

vier

Tørre vier uten lauv.

Vier og kratt er ofte tørre (barkløse) i spissene på kvistene. Man kan dessuten finne noe tørt inntil stammen – særlig på de største buskene.

Men denne veden er som svamp og suger til seg vann når det regner. De tørker fort når det har vært tørrvær ei stund.

Les også Tørk opptenningsved og never med en lysestump

Gammel never

gammel-bjorkenever-20140718_143040

Gammel bjørkenever.

Gammel bjørkenever er en annen vedkonge i fjellet. Den soter kjelene en del og brenner ikke så lenge. Men den er virkelig utmerket hvis man stopper på turen for å ta en kort pause. Å fyre et kaffebål er gjort i en fei.

Denne nevera har som all annen never – et barklag på innsiden. Det brenner ikke, så det bør fjernes før man tenner på.

Den kan være vanskeligere å få fyr på gammel og grov bjørkenever, særlig hvis den er litt våt. Men ved å hjelpe den i gang med litt tynnere neverflak, så brenner den villig.

 

← Tilbake til bålfyring

 

Bål over tregrensen

Hva brenner i fjellet?

De fleste planter og busker i fjellet er full av olje. Det kan vi se når vi for brenner for eksempel dvergbjørk. Den syder og brenner med stor fart. Alle disse buskene som er ferske, lønner det seg å vri hardt slik at flammen får bedre tak i denne oljen. Legg på bålet lite og ofte.

Ellers brenner det meste av kvist og kvas, bare det er tørt. Man kan også brenne lyng av forskjellig slag. Det blir ofte mye røyk i begynnelsen, men den brenner etter hvert. Høyere til fjells er det nesten bare tørre røtter av lyng som er brennbart. Hvis man finner tørre kvister fra ei einebusk, så er dette luksus.

 

Vi lager et bål av tørre røtter

Les også om kokeapparater

 

For å spare brennstoff til kokeapparatet på lengre turer, så kan man bruke bål av og til. Å gjøre opp ild i snaufjellet er slett ikke vanskelig, bare man vet hva man skal gjøre. Nedenfor beskriver jeg bålfyring med små pinner og røtter fra marka.

Dette er nok ved til å brenne

Dette er nok ved til å brenne.

Her ser du terrenget vil skal brenne bål i. Årstiden er en sein mai i Nord-Norge. De få bare flekkene som er, har faktisk nok brennbart materiale til et kaffebål. Men ha gjerne med deg litt tørr bjørkenever i sekken for å starte bålet med. Den henter du i skogen før du forlater tregrensen.

Let etter tørre røtter på marka.

Let etter tørre røtter på marka.

Men før du kan tenne på, så må bålet lages først. Ved å kikke godt ned på marka, vil du kunne finne noen grovere røtter.

Tørre røtter

Tørr rot i høyfjellet.

Dette er veden du trenger.

Jo høyere i fjellet det er, jo tynnere blir kvister og røtter. Det er bare en liten flamme som skal til for å koke vannet, men «veden» må være tørr. Let etter brennbart materiale som har ligget oppå mosen. Den som stikker ned i marka, er som regel ikke tørr nok.

Ovenfor ser du en tørr rot som kan brenne. Er den myk og vanskelig å knekke, så er den for våt. Hvis den knekker lett, så er den ofte tørr nok. Samle sammen et stort nok knippe. Gjør alt klart før du tenner på.

Bjørkenever og ved.

Gjør alt klart på forhånd.

Da har vi gjort alt klart. Fyrstikker, bjørkenever som du har tatt med fra tregrensen eller hjemmefra, og tørre røtter og kvister som du har samlet sammen. Glem heller ikke å fylle kjelen med vann først.

Hold kaffekjelen i handa.

Hold kaffekjelen i handa.

Vi har funnet en egnet bålplass i le av vinden. Den vil blåse vekk ganske mye av varmen som ellers ville ha gått til kokingen. Hvis det blåser vil kokingen ta lengre tid.

Vi har revet bjørkenevera i tynne strimler og gnidd den litt i handa. Deretter har vi lagt den samlet i en klump og stablet vedpinnene rund og over.

Når du har tent på nevera nederst i bålet og på vindsiden, så holder du kaffekjelen i handa – så langt ned i bålet som mulig. Det er en av grunnene til ikke å lage så stort bål.

Når trekken drar flammen bort fra kjelen, så følger du etter flammen slik at kjelen får det varmest mulig hele tiden. Da koker det mye fortere. Ha klart en mengde pinner slik at du stadig kan legge på bålet.

Legg på mer ved lite og ofte.

Legg på mer ved lite og ofte.

Du legger på noen ganske få pinner i slengen. Dette gjøres mens det ennå er bra flamme, slik at ny ved som du legger på blir antent. Denne type ved brenner utrolig fort opp, så ha klar nok av den. Legg på lite og ofte.

Av og til kan bålet slokne.

Av og til kan bålet slokne.

Er du uheldig slik at flammen slokner, så er det bare å begynne å blåse på glørne. Legg på noen tynne pinner først – og kanskje litt bjørkenever. Dette er reserveved som du bør ha klar før du tenner på bålet.

Blås på bålet for å få fyr igjen.

Blås på bålet for å få fyr igjen.

Flammen trenger oksygen for å brenne. Det tar den fra lufta. Ved å blåse på glørne får den nettopp det fordi den får mer luft. Man bør blåse ut kraftig og puste inn raskt. Da kommer flammen seg fort. Innpusten kan gjøres ved å snu hodet ut av røyken, slik at man ikke trekker den inn.

 

kaffepause

Nå fortjener vi virkelig en kaffepause. Kaffen smaker utrolig mye bedre enn hjemme på kjøkkenet. Røyksmaken gir også en god smak.

Det er nå du virkelig kjenner at du er på tur.

Les også Lær å lage et vanlig bål

 

Bål av dvergbjørk

Dvergbjørk med nærbilde.

Dvergbjørk. Du kan klikke på bildet.

Dette er faktisk ei bjørk, men blir bare opp til 1 meter høy på lune steder. Ofte er den adskillig lavere og krypende langs marka.

Den vokser høyt til fjells og på myrer i lavlandet. Men høyere til fjells må vi ty til den typen bålfyring som beskrevet ovenfor.

Dvergbjørka er å finne de fleste steder i Norge.

Når man skal lage et bål av denne busken, så kutter man et knippe med kniven og gjør alt klart først – som med all bålfyring.

Men disse kvistene kan man ikke tenne på direkte. De krever en del undervarme for å ta fyr, så ha med litt bjørkenever. Det er også greit å ha noen tørre vedpinner for å antenne dvergbjørka med. De kan du finne før du forlater skoggrensen.

 

Her brenner olja i dvergbjørka.

Her brenner olja i dvergbjørka.

Legg tørr ved oppå den medbrakte bjørkenevera. Deretter noen kvister av dvergbjørk og tenn på nevera. Men husk at denne busken brenner fort, så bålet må passes godt ved å legge på ny dvergbjørk før den gamle har brendt opp. Dette får man prøve seg fram med.

I starten av bålfyringen, så kan det lønne seg å vri kvistene slik at de blir litt porøse. Da får flammen bedre tak i den brennbare oljen inne i veden.

 

 

Les også Lær å lage et bål
Les også Beskrivelse av dvergbjørk på urtekildens planteleksikon

 

← Tilbake til bålfyring