Bålfyring

Gå til bålfyring i fjellet

 

 

 

 

 

Hurtig gjennomgang

 

 


 

Lær å lage et bål

Nedenfor beskrives to måter å lage et bål på. Først med bilder og så en video.

Ikke heng deg opp i hvilken båltype det er. Dette er grunnprinsippene for alle typer:

 

  • Tørr ved.
  • Bjørkenever nederst.
  • Grovere ved oppover.
  • Tenn på nederst i bålet.
  • Tenn på fra den siden vinden kommer fra.

 

 

 

Bilder av å lage et bål (spissbål)

leg-bjorkenevra-nederst-i baalet-DSC00367

Legg på bjørkenever først. Riv den i strimler og gni den litt i handa. Da blir den luftig. Nevera kan støttes opp med 3-4 pinner som du stikker i marka.

 

legg-paa-mer-opptenningsved-DSC00378

Så legger du på opptenningsved. Den kan støttes på pinnene du satte i marka. Flammen trenger oksygen fra lufta for å brenne. Derfor må du ikke legge opptenningsveden for tett. Lag også en liten åpning på vindsiden, slik at du kommer lett til når du skal tenne på nevera.

 

tenn-paa-baalet-DSC00379

Tenn på nevera nederst i bålet, og på den siden hvor vinden kommer i fra. Bruk gjerne ei neverflis som du tenner på før du setter den bort i bålet. Du kan også bruke bare fyrstikka.

 

legg-paa-mer-ved-mens-det-er-flammer-DSC00382

Legg på litt grovere pinner når nevera begynner å brenne. Ikke legg på for mye. Lite er bedre enn for mye.

 

fortsett-med-grov-ved-DSC00400

Fra nå av fortsetter du med grovere pinner. Det er den veden som du skal vedlikeholde bålet med fremover. Husk å ha litt bjørkenever og opptenningsved i reserve. Det er nemlig ikke så uvanlig at bålet slokner.

 

baalet-slokner-DSC00409

Hvis bålet slokner, så er det sikkert fordi du ikke la på mer ved mens det ennå var flammer på bålet. Da legger du på ny never og/eller opptenningsved oppå og blåser på glørne. Ikke legg veden for tett. Blås hardt og hurtig, og du kan snu ansiktet vekk fra bålet ved innpust. Da unngår du å puste inn så mye røyk.


skriv-ut-en-tekst-om-balfyring

Skriv ut

 

Video av å lage et bål (pagodebål/ firkantbål)

 

Lærte du noe om å lage et bål? Legg gjerne igjen en kommentar om det:

 

Les mer om Lær å lage et bål

 

Hold fyrstikkene tørre

Dette er regel nummer 1. for et turmenneske. Fyrstikkesker oppbevares i en plastpose i sekken. I tillegg bør du ha reserve fyrstikker og et rip i en vanntett boks, i tilfellet alt blir vått. Du kan jo ramle i en bekk…

Les mer om å holde fyrstikkene tørre

 

Flere måter å tenne opp på

Når du skal lage et bål, så må du legge noe nederst som du kan sette fyr på med bare ei fyrstikk. Dette vil antenne opptenningsveden og resten av bålet. Det vanligste og mest effektive er bjørkenever. Men det finnes flere ting.

Les mer om flere måter å tenne opp på

 

Lag bålet nært mye ved

Når du skal slå leir eller fyre bålet en stund, så må du se til at det er mye ved i nærheten. Da unngår du lange vandringsturer på leting etter ved om kvelden.

Les mer om å lage bålet nært mye ved

 

Lag bålet nært vann

Det kan hende at du trenger vann for å slukke en gressbrann, teltbrand osv.

Les mer om å lage bålet nært vann

 

Å finne tørr ved

Våt og fersk ved brenner ikke. All tørr ved er uten bark. Se etter dette når du sanker ved til bålet:

  • Tørr ved er uten bark.
  • Unngå ved som ligger på marka.
  • Se etter tørre kvister på trestammen.
  • Stående trær er tørrere enn liggende.

Les mer om å finne tørr ved

 

Dette gjør det vanskeligere å tenne et bål

Alt vil gå som fot i hose hvis det alltid kunne gjøres som på bildene ovenfor. Men det kan oppstå problemer som gjør det vanskelig å få fyr på bålet. Det kan være vind, regnvær og våt ved osv. Det er godt det finnes metoder for alt dette.

Les mer om Dette gjør det vanskeligere å tenne et bål

 

Bålfyring i fjellet

Dette har fått sin egen side. Den er delt i to; bålfyring under og over tregrensen. Under tregrensen er det stort sett som vanlig, men over tregrensen er det jo ikke noe ved! Å jo da – det er det. Personlig bruker jeg et kokeapparat på fjellturer, men jeg hadde likevel ikke turt å dra til fjells uten å kunne lage et bål der. Det er slett ikke vanskelig å finne ved “der det ikke er noe ved fra før”, bare man vet hva man skal se etter.

Du vil komme til en annen side når du klikker på lenken:

Les mer om bålfyring i fjellet

 

Grundig gjennomgang

 

 

  • Viktigheten av å kunne lage et bål


    Da mennesket lærte å gjøre opp ild for uminnelige tider siden, så var dette mer revolusjonerende for menneskeheten enn oppfinnelsen av hjulet. Ilden ga oss et fortrinn til å overleve under harde forhold i naturen.

    La oss si at man i dag går seg bort på tur. Da blir man utsatt for de samme harde forhold som på den tiden. Vi har bedre klær og utstyr nå – men regn og kulde er den samme som den alltid har vært.

    Gassapparat og primus er nyttig og ofte helt nødvendig av og til. Men personlig har jeg ikke turt å dra på tur uten å kunne fyre et bål. Det vil komme situasjoner før eller siden der man virkelig trenger det.

    Lær deg å fyre bål! De klarte det uten fyrstikker for flere hundre tusen år siden. Da klarer du også det med fyrstikker, og med det utstyret og kunnskapen som finnes i dag.

 


 

Lær å lage et bål

 

 

Nedenfor beskrives to måter å lage et bål på. Først med bilder og så en video.

Ikke heng deg opp i hvilken båltype det er. Dette er grunnprinsippene for alle typer:

 

  • Tørr ved.
  • Bjørkenever nederst.
  • Grovere ved oppover.
  • Tenn på nederst i bålet.
  • Tenn på fra den siden vinden kommer fra.

 

 

 

Lag et ildsted først

Å forberede et ildsted forhindrer at bålet brenner utover.

Ildsted

Legg steiner rundt bålet.

Det er en fordel at bål og glør holdes samlet og ikke faller ut til sidene. Dette er fordi det ikke skal begynne å brenne i lyng og gress.

Et slikt ildsted kan lages med ferske/ våte (ikke tørre) stokker, eller det kan legges en ring av stein rundt bålet. Det siste er ofte det letteste å lage på tur.

Et midlertidig bål i en evt. kaffepause, trenger ikke noe ildsted. Det er bare hvis bålet skal brenne over lengre tid. For eksempel ved leirplassen der du skal tilbringe natten.

Hvis du ikke har noe ildsted, så pass på at det ikke brenner i vegetasjonen langt utenfor bålet. Det er ofte at det begynner å brenne litt, men det slukkes fort hvis du tråkker på flammene. Når vegetasjonen rundt bålet er brent, vil det ikke ta fyr der igjen. Et nedbrent bålsted er altså et ildsted i seg selv.

Husk å slukke bålet før du går videre. Bruk helst jord. Lag bålet nært vann.

Les også Forskrift om brannforebygging – og om skogbrann og torvbrann

 

Bilder av å lage et bål (spissbål)

Først gjør du klar all veden på forhånd

all-veden-klar-forst-DSC00361

Først gjør du klar all veden til bålet.

Fra venstre har vi bjørkenever, tynn opptenningsved, litt grovere pinner og til slutt den groveste veden som vi stort sett skal holde liv i bålet med fremover.

Forbered nok opptenningsved og never – i tilfellet bålet slokner.

Mengden ved på bildet holder i lange baner til å koke opp en kjele vann/kaffe. Skal det brenne lengre, så må du ha mer ved.

Det går raskest å koke opp hvis veden står i en spiss.

Begynn med bjørkenevera

begynn-med-bjorkenever-DSC00367

Støtt bjørkenevera med noen pinner.

Bjørkenevera rives opp i tynne strimler og gnis litt i hånden slik at det blir en luftig klump. Legg denne nevera nederst. Fest noen pinner i marka slik at nevera holdes samlet. Da har du noe støtt å legge resten av opptenningsveden på.

 

Legg på mer opptenningsved

legg paa-mer-opptenningsved-DSC00378

Legg på mer opptenningsved. Pass på at den er tørr.

Deretter legger du mer opptenningsved på. Du kan støtte den på pinnene som er satt fast i bakken. La det være luft mellom vedpinnene. Ikke legg dem for tett og se til at den er tørr.

Pass på at det er en liten åpning på vindsiden hvor du kan komme til for å tenne på bjørkenevera.

Tenn på

tenn-paa-baalet-DSC00379

Tenn på bålet.

Nå tenner du på nevera nederst i bålet. Husk å gjøre dette på den siden hvor vinden kommer fra. Du kan bruke ei fyrstikk, eller du kan tenne på med ei neverflis.

Nevera krøller seg mot fingrene når den brenner. For å unngå dette, så kan du brette/rulle neverflaket sammen som en sigarett først.

Bjørkenevera antenner lettest hvis man holder den på høykant:

Slik: Ι

Ikke slik: —

 

Legg på litt grovere ved

legg-paa-litt-grovere-ved-DSC00382

Legg på litt grovere ved når nevera har tatt skikkelig fyr.

Så legger du på den veden som er litt grovere enn opptenningsveden. Gjør dette mens det ennå er godt med flammer og med en gang bjørkenevera har tatt fyr. Ikke vent for lenge med dette.

 

Legg på den groveste veden til slutt

legg-paa-den-groveste-veden-DSC00400

Bruk den groveste veden fra nå av.

Nå har du fyrt opp bålet, og kan begynne med å legge på den groveste veden. Pass på å ikke legg på for mye i slengen, slik at flammene får luft til å brenne.

Legg veden på kryss og tvers

Du kan etter hvert legge den grove veden rundt bålet som et firkantbål. Slik kan du vedlikeholde det fremover. Det er ofte greiest over tid.

Ikke vær så opptatt av om det er et spissbål eller en annen type bål. Det viktige er at veden er tørr. Prøv deg frem.

Dette kan skje når du fyrer bål

balet-slokner-DSC00409

Bålet er slokna.

Hvis flammene slokner, så er du slett ikke mislykket som bålfyrer. Det er helt vanlig. Ofte skjer dette hvis du ikke legger på ny ved før flammene brenner ut. Det er nå det kommer godt med hvis du har ekstra bjørkenever og opptenningsved:

Hvis det er glør, så legger du nevera på glørne med opptenningsved oppå. Blås hardt på glørne under den. Du kan snu hodet ved innpust, slik at du ikke puster inn så mye røyk. Når det tar fyr, så må du følge på med mer opptenningsved og grovere pinner etter hvert.

For å unngå at bålet slokner, må du legge på ved mens bålet enda brenner godt.

Om sommeren når det er grønt gress, så blir det sjeldent gressbrann. Om våren, og særlig hvis det er tørt i været, så er gresset grått, dødt og ofte brennbart. Da lager du et ildsted. Lag bålet nært vann.

Før du går videre, slukker du bålet godt. Du kan pøse på med vann, men det hender at dette fordamper og bålet blusser opp igjen en stund senere. Det beste er å legg på jord.

 

Video av å lage et bål (pagodebål/ firkantbål)

Her er et eksempel på en annen måte å lage et bål på. Men prinsippet er det samme som med all bålfyring:

 

  • Tørr ved
  • Bjørkenever nederst.
  • Grovere ved oppover.
  • Tenn på nederst i bålet.
  • Tenn på fra den siden vinden kommer fra.

 

 

 

Alt en gang til:

  • All veden må være tørr.
  • Gjør klar bjørkenever, opptenningsved, litt grovere ved og den groveste veden før du tenner på.
  • Ha også reserve bjørkenever, opptenningsved og tynn ved i tilfellet bålet slokner.

 

  • Legg bjørkenever nederst.
  • Legg opptenningsved oppå nevera.
  • Bålet antennes på den siden som vinden kommer fra.
  • Legg på grovere ved etter hvert.
  • Legg alltid på mer ved mens det enda er godt med flammer.
  • Ikke legg veden for tett. Flammene må ha luft for å brenne.

 

skriv-ut-en-tekst-om-balfyring

Skriv ut

 

 

Hold fyrstikkene tørre

 

 

Dette er en helt avgjørende regel nr. 1.

  • Hvis man ikke har metoder for dette, så kan turen bli ødelagt.
  • Våte fyrstikker er helt ubrukelige og kan ikke tørkes igjen.
  • Oppbevar reservefyrstikkene i en vanntett boks og legg dem i sekken.
  • I tillegg har du fyrstikker til daglig bruk i lomma.
  • Oppbevarer du fyrstikkesken uten plast i lomma, kan den bli våt av svette.

 

fyrstikker i plastpose og boks

Plastpose i lomma, og boks i sekken.

Oppbevar alltid reservefyrstikker i en vanntett boks. Gjerne med stormfyrstikker.

stormfyrstikker-vanntett-pakning-web

Stormfyrstikker i vanntett boks.

Kjøp en vanntett boks for fyrstikker. Inneholder også 20 stk. stormfyrstikker. Disse har et lengre området med svovel og brenner godt i sterk vind. Dette finner du på outnorth.no:  Waterproof Match Box fra Relags»

16

Flere måter å tenne opp på

 

 

Tenn opp med kauring – trespon
Tenn opp med bjørkenever
Tenn opp med tyri – furuved med tjære i
Andre måter å tenne opp på

 

Det hele starter når man setter fyrstikka bort i bålet. Dette er avgjørende for å få alt i gang. Problemer med bålfyringen skjer som regel på dette stadiet.

Det er flere ting man kan bruke for å få fyr, men jeg beskriver bare opptenning med bjørkenever og kauring. Dessuten nevner jeg litt om andre metoder.

 

Tenn opp med kauring/fjærpinner – trespon

Man smir tynne fliser for å tenne rett på med fyrstikka.

Kauring

Smi opp trespon til å tenne opp med.

 

Det er mange navn på dette, men der jeg kommer i fra kalles det “kauring”.

Ta med en tørr vedflis eller hugg ut en fra kjernen i toppen av et dødt tre – helst gran eller furu. Smi tynne fliser på begge sider av utsiden på den, men skjær dem ikke av.

 

Det settes flere stykker midt i bålet, hvor man bygger opp med fin opptenningsved over og rundt. La flisretningen peke nedover.


Dette kan tennes rett på med ei fyrstikk og vil antenne opptenningsveden over. Bildet ovenfor viser en kauret pinne uten at det er lagt opptenningsved over. Dette er bare for å vise pinnen.

Tenn opp med bjørkenever

Den vanligste måten å starte et bål med.

flagrenever

Bjørkenever som har løsnet fra stammen.

Den brenner som bare fy og antenner opptenningsveden godt. Finnes i både høy og lavland.

Grov never er vanskeligere å få fyr på enn fin.

Du trenger ikke bruke kniven for å flå av nevera med bark på. Barken brenner ikke likevel og er bortkastet arbeid. Bare ta av de ytterste flakene på bjørka.

De tynne neverflakene som flagrer i lufta utenpå stammen på enkelte bjørketrær, er den nevera som er lettest å få fyr på. Den tåler også å bli litt våt – bedre enn annen opptenningsmateriale.  .

Gammel bjørkenever.

gammel-never

Gammel og tørr bjørkenever.

Fungerer både til oppfyring og som ved en kort periode.

Gammel bjørkenever er grov, og vanskeligst å få fyr på hvis den blir våt.

Men den fungerer både som ved og som opptenningsmateriale.

Soter kjelene en del, men er suveren til å brenne. Den tørker lett hvis man stiller den våte nevera opp rundt flammen.

 

Tenn opp med tyri – furuved med tjære i

Brenner også når den er våt. Skogens gull

Når treet vokser, så legger det på seg utenpå stammen, mellom barken og veden. Barken (korklignende) under nevera vil bli til treverk det neste året. Slik oppstår det en årring hvert år. Den ytterste veden er levende og kalles ytterved.

Når dette skjer, så dør det tilsvarende en årring fra sentrum av treet og utover. Dette kalles kjerneved. Treverket i midten av treet er altså dødt.

Når granved tørker, vil væsken i treets celler bli fylt med luft. Det er det som gjør at den blir så hard og spretter glør når du brenner den. På furua fylles de derimot med tjære – og det gjør at denne veden blir mykere når den tørker. Den spretter heller ikke så mye glør og brenner med en rolig flamme. Denne veden kalles tyri.

tyriflamme-20160703_202710

Tyri har en svakt brennende flamme. Fotograf: Arnfinn Strand.

Tyri er skogens gull. Ved å spikke noen tynne fliser, kan du bruke den til opptenning selv når det striregner. I mangel av tyri, så kan du også tørke bjørkenever og opptenningsved med en lysestump.

 

tyristubbe-20160703_193550

Gammel furu. Her er det tyri i rota. Fotograf: Arnfinn Strand.

Den letteste måten å få tak i tyri på, er fra stubben til gamle tørre furutrær som har falt ned. Du finner den nederst ved rota, særlig hvis du hugger deg inn. Der er den gul/rød på farge. Den røde veden er best, og du vil også kjenne at den lukter.

 

nedfallstre-furu-20160703_201021

Rotvelte av furu. Her er det tyri nederst på rotstokken. Fotograf: Arnfinn Strand.

 

Det kan lønne seg å ta med noen tyrifliser i sekken når du går videre. Spesielt hvis du skal forlate skoggrensen for å gå til fjells. Der oppe er tyria luksus.

Hvis det er ei furu som har fått en skade eller et sår i barken, så vil treet sende ut litt tjære for å beskytte seg mot råte. Fra dette såret kan du smi ut noen fliser året etter. De vil ta fyr uansett vær. Et lite sår vil ikke skade treet, men tillatelse fra grunneieren får man selv ta ansvar for.

Hvis du ikke får tak i tyri, så kan du kjøpe ferdige tyrifliser her: TinderStiks »

 

Andre måter å tenne opp på

  • Å tenne opp med papir.

    Blanke ark (eks. ukeblad) er svært dårlig. Det er matpapir også. Avispapir er “nesten” ok.

  • Bomullspad.

    Dypp bomulspad i en blanding av lampeolje og stearin. Brenner som bare juling, men man blir avhengig av dem hvis man ikke lærer seg å fyre opp av det som finnes i naturen. Ikke miljøvennlig.

  • Tennbriketter.

    Brenner godt og lenge. Men disse gir også en “avhengighet” som beskrevet ovenfor. Ikke miljøvennlig.

  • Bensin, diesel og olje.

    Hvis man føler en viss harmoni med miljøet rundt der man lager bålet, så vil denne harmonien og hyggen forsvinne straks man fyrer på. Det setter en kraftig bismak på det man evt. steker eller koker. Brukes kun som en nødløsning. Ofte brukes denne metoden av dem som ikke får til å fyre opp et bål. Det skulle være unødvendig å si at dette ikke er miljøvennlig.

  • Tennstål

    Et alternativ til fyrstikker er tennstål. Dette krever bedre forberedelser til opptenningsmaterialet som kan være knusk, avskrap fra bjørkenever, tørt gress, bomull… Det egner seg bedre til å tenne på primusen med enn på bålet. For mye pes til vanlig bålfyring spør du meg – og det minner mer om et leketøy fra framtiden som folk i steinalderen kunne ha. Da ville det nok være på sin plass.

    Det beste og sikreste er å ha reserve fyrstikker og rip i en vanntett boks som man aldri bruker. De daglige fyrstikkene legges i en plastpose.Men er du interessert i å prøve, så kan du kjøpe tennstål her Tennstål ». Ut i fra dette kan vi skjønne hvorfor jeg alltid har brukt fyrstikker og bjørkenever til å fyre opp med.

 

Båltyper

 

 

Spissbål/ Pyramidebål
Firkantbål/ pagodebål
Nying
Vinterbål
Reflektorild

 

Spissbål

Ideelt til rask koking

Spissbål.

Never eller lignende legges i bunnen.

Så setter man fin opptenningsved i en spiss eller i pyramideform over og rundt dette.

Man tenner på i bunnen – på den siden av bålet som vinden kommer i fra.

De første pinnene kan stikkes litt ned i marka, slik at man har noe å støtte resten av vedpinnene på.

Flammene brenner best oppover. Derfor får de god fart langs vedpinnene og bålet vil brenne godt. Ideelt for å koke en skvett under en pause, når man skal videre om litt.

Når bålet har antent og man har fått kokt eller stekt det man skal, så kan veden legges liggende på kryss og tvers – luftig og tilfeldig. Slik kan man legge på ved til pausen er over.

Her beskriver jeg med bilder, skritt for skritt hvordan man lager et spissbål: Bilder av å lage et spissbål

 

Firkantbål/ pagodebål

Dette bruker mer ved, varmer bedre og er ideelt til et leirbål.

firkantbaal

Firkantbål.

Lag en firkant av ved, slik at det blir åpning mellom pinnene.

Opptenningsmateriale legges inn i firkanten.

Man kan også lage et pyramidebål i firkanten.

Video av å lage et firkantbål.

 

Nying

Brenner svært lenge og er ideell til å ligge ute ved om natta.

Nying

Nying.

Nying er et bål av lange, grove stokker som stables oppå hverandre.

Den varmer godt  hvis du ligger under åpen himmel eller i gapahuk, og den brenner i flere timer. Den er også fin hvis det er mange mennesker rundt bålet.

Hvis du lager en reflektor bak nyingen, så er den ideell til å overnatte ute ved. Uten en reflektorplate bak bålet, så vil den like vel varme en god del.

 

  • Slik lager du en nying

    En nying med tre tørre stokker er vanligst. Den krever ei sag, så den er mindre egnet på vanlige turer. Hvis du skal overnatte ved den, så må du ikke bruke granved til dette bålet. Bruk furu eller et annet treslag som ikke spretter glør.

    nying-dsc00577

    Nying.

    To stokker legges nederst og den tredje stokken øverst. To pinner legges på tvers oppå de to nederste, slik at det blir et luftig åpenrom mellom stokkene. Bjørkenever legges mellom, med mye opptenningsved og grovere tørr ved oppå. Stapp så mye tørr ved som du kan mellom stokkene.

    nying-og-gapahuk-dsc00582

    En stokk kan flyttes for å tenne på.

    For å komme bedre til for å tenne på, så kan du fjerne den øverste stokken.

    nying-og-gapahuk-dsc00583

    Stokken legges på igjen.

    Deretter legger du den på igjen.

    nying-og-gapahuk-dsc00588

    Nyingen brenner i flere timer.

    Nå er det bare å nyte flammenes varme. Hvis stokkene ikke er helt tørre, så kan du av og til stappe tørr ved mellom stokkene i begynnelsen.

    Nå ordner resten seg selv. Dette er et bål som brenner i noen timer, alt etter hvor grove stokkene er. Du kan legge så mange stokker du vil i pyramideform. For eksempel tre nederst i det første laget, to i det andre laget og en stokk på toppen. Bruk pinner på tvers mellom hvert lag for å gi flammen luft.

    Dette er et bål som ikke må lages når det er tørt i marka. Nyingen på bildet er laget sent på høsten med frost og rim. Når lyngen rundt nyingen begynner å brenne, så trår du bare på flammen for å slukke den. Til slutt vil det være nedbrent rundt bålet, og da brenner det ikke mer.

    Se også Lag bålet nært vann

 

Vinterbål

Brenner også lenge og varmer godt. Det ultimate leirbålet.

vinterbaal-ferdig

Vinterbål. Fyr opp på toppen.

To stokker legges nederst. Dette gir en åpning og trekk fra undersiden. Disse stokkene bør være ferske og våte.

90º på disse, legges det andre laget av litt finere ved. Tett i tett.

  • Likeledes det neste med enda finere ved.

Slik fortsetter man, kanskje 3-4 lag eller mer. Stapp fin opptenningsved mellom pinnene.

Man gjør opp ild på vanlig måte, oppå toppen av denne stabelen. Da vil den grovere veden nedenfor tar fyr etter hvert.

Man tenner altså opp på toppen, og varmen vil brenne seg nedover med tiden og skape fine glør. Med et slikt bål trenger man ikke legge på ved til stadighet.

Og det trenger slett ikke være vinter for å bruke denne metoden. Et bål som brenner lenge.

 

Reflektorild

En måte å få mer varme – på begge sider av kroppen.

reflekorild-av-steinhelle

Reflektorild.

Lag en skjerm, plate eller ha en steinhelle på den motsatte siden av bålet fra deg. Bak deg kan du ha en presenning, stein eller noe annet flatt.

Varmen vil nå bli reflektert fra bålet til den flaten bak ryggen din. Der vil den bli reflektert tilbake til deg. Det blir utrolig varmt ved en reflektorild.

 

Lag bålet nært mye ved

 

 

rikelig-ved-dsc00274

Slå leir der det er mye ved.

Unngå å bruke hele kvelden til å hente ved.

Prøv å unngå at du må gå lange turer etter ved når bålet begynner å brenne ut. Finn en plass med mye ved. Spesielt er dette viktig på overnattingsturer, hvor du vil holde liv i flammen over lengre tid.
På overnattingsturer bør du også legge litt tørr ved og bjørkenever i teltet om kvelden. Det kan være greit å finne hvis det begynner å regne om natta.

 

saget-ved-i-fjellet-

Du slipper å bære med deg sag og ved inn i fjellet.

Det er nok av ved i skog og mark. Du slipper å bære deg sag og ved på tur. Bildet ovenfor viser at noen har båret med seg dette langt inn i fjellet. Trærne de har skåret ned har barken på og vil derfor råtne.

Hvis barken hadde blitt fjernet på begge sider av stokkene – i to-fire striper – og stilt stående opp mot et annet tre, så har det vært tørr ved der til neste år. Ferske trær er den dårligste veden som finnes.

 

Lag bålet nært vann

 

 

En sikkerhet hvis det begynner å brenne noe sted.

brannfare-skilt

Ting kan begynne å brenne.

full-fyr-i-balet-DSC00281

Lag bålet nært vann.

Hvis det begynner å brenne – for eksempel i lyng, skog eller i teltet, så er det greit å kunne pøse på vann. Da bør man ha kort vei for å hente det fort. Lag bålet i nærheten av vann!

Men vi må likevel ikke glemme at det sikreste er å slukke bålet med jord.

 

 

Les også Forskrift om brannforebygging – skogbrann – torvbrann

 

Å finne tørr ved

 

 

Uten tørr ved, så brenner bålet dårlig – eller ikke i det hele tatt. Det blir det samme som at vann brenner ikke.

Når du går på tur, så bør du følge med på været. Hvis du tror det kommer til å regne, så samle sammen litt tørr bjørkenever og opptenningsved i sekken.

Først av alt: Våt ved er tung – tørr ved er lett (unntatt tyri som er full av tjære).

 

torr-bjork

Tørr ved er uten bark.

  • Tørr ved er uten bark og never.
  • Finn barkløse kvister inntil stammen på gran og furu.
  • Let inntil stammen på busker.
  • Stående trær uten bark er tørrere enn liggende trær.
  • Kjerneveden er tørr i toppen av døde trær. Det kreves at man har ei øks.
  • Små døde eiketrær.
  • Den tynne og flagrete nevera på noen bjørkestammer, brenner bedre enn annen never.

 

grankvist

Finn tørre kvister inne ved trestammene.

I skoglandskap er det ofte tørre kvister inntil stammen på store, buskete grantrær. De brenner godt, men spretter en del glør.

Furu har også tørre kvister inne ved stammen , og de spretter ikke så mye glør.

Les også Tenn opp med tyri – furuved med tjære i

 

Dette gjør det vanskeligere å tenne et bål

 

 

Regnvær og våt ved
Tørk opptenningsved og never med en lysestump
Vind når du skal tenne på bålet
For grov ved

 

Regnvær og våt ved

Av og til regner det på tur. Da kreves det mer kunnskap enn å tenne på ei tørr neverflis.

Bålfyringens store hemmelighet.

Få fyr i regnvær.

 

Veden kan synes tørr og fin når man ser på den i godt vær,
men enkelte tresorter virker som en svamp når det begynner å regne. Den blir derfor ubrukelig når den blir våt.

Når man har dette for øyet, så må man samle sammen noe tørr bjørkenever og kanskje litt opptenningsved i sekken hvis man tror at regnet kommer. Bjørkenever er noe av det beste man kan få til å brenne med ei fyrstikk, men med langvarig regn kan grov bjørkenever bli vanskelig å få fyr på med en gang. Da kan det være godt å finne noe tørt i sekken.

Du bør også legge litt bjørkenever og tørr ved i teltet om kvelden.

Kjøp en vanntett boks for fyrstikker.
Inneholder 20 stk. stormfyrstikker: Waterproof Match Box fra Relags»

En annen bomsikker metode er å bruke tyri. Det er furuved med tjære i. De brenner selv om det er vått. Hvis du ikke får tak i tyri, så kan du kjøpe ferdige tyrifliser her: TinderStiks »

Man kan også tørke bjørkenevera med en lysestump ↓

 

Tørk opptenningsved og never med en lysestump

Kommer-snart

Kommer.

Når veden er våt, brenner den ikke. Det gjør den ikke fordi den er full av vann. Dette vannet er mulig å tørke ut ved å bruke en eller flere lysestumper.

Man bygger bare opp med våt never og finere opptenningsved rundt og ovenfor lyset og tenner på. Da er det bare å la det brenne, helt til never og opptenningsved er tørr. Man kan bruke flere lys også. Prøv deg fram.

 

Vind når du skal tenne på bålet

Det kan være vanskelig å få fyr når det blåser – men det finnes metoder.

vind-DSC00405

Vind i bålet.

Vær ikke så redd om det blåser litt. Vinden skaffer masse oksygen til bålet, som gjør at det brenner mye bedre. Men hold øye med glørne. De kan bli tatt med vinden og lande et stykke unna. Ut over det, så er det “bærre lækkert”.

 

vind-bal-20150912_124119

Vindskjerm av steinheller.

 

Vinden er egentlig en velsignelse når du fyrer. Bare du holder øynene åpne.

• Du kan sette opp steinheller mot vinden.

• Bygg opp med noe annet som stopper vinden.

• Men husk at vinden kan ta glørne med seg og antenne noe lenger unna.

 

Få fyr på fyrstikka i vind

Det kan være vrient å få fyr når det blåser. Nedenfor ser du en mye brukt metode:

  1. Snu ryggen mot vinden:
  2. Så former du et hulrom med hendene som du holder fyrstikka i (hold fingrene helt tett).
  3. Du tenner deretter på fyrstikka “i din hule hånd”.
  4. Vinden skal altså blåse mot ryggen din og mot åpninga i hånda. Ikke motsatt som mange tror.
  5. Tenn på den siden av bålet som vinden kommer fra
  6. Så er det bare om å gjøre å få denne flammen ned til bålet. Prøv også å ha ei neverflis klar inne i hånda. Den kan du tenne på først – og så føre den ned i bålet etterpå. Bruk ikke hele fyrstikkeska for å få fyr!

 

En annen og adskillig lettere måte er å bruke stormfyrstikker. Her er en lengre del av fyrstikka belagt med svovel. Den brenner i vind lengre enn svovelet på ei vanlig fyrstikk. Stormfyrstikker i en vanntett boks får du kjøpt her: Waterproof Match Box fra Relags»

 

For grov ved

Grove vedkubber må ha mye varme for å ta fyr.

008-grovved-20140907_174105

Fyr oppå den grove veden.

For å få fyr på den groveste veden, så må man ha liv i flammen over tid. Det får man ved å fyre med finere ved så det lønner seg å ha rikelig av den. Dette kommer man ikke utenom.

Det kan lønne seg å hugge eller slå litt på kubbene, slik at de blir mer luftig.

Først kan man fyre med finere ved en liten stund, slik at det blir glør. Deretter legger man på mer fin ved, og den grove kubben oppå den med det samme. Man fortsetter med fin ved oppå den grove, slik at flammen holdes ved like. Her kan man tenke at man “drar” flammen opp gjennom kubben.

Ved å holde på slik en stund, vil den grove veden ta fyr til slutt. Man får da et bål som brenner lengre. Fortsett med en blanding av fin og grov ved. På bildet ovenfor er jeg i ferd med å la bålet brenne ut, for jeg skal slukke å dra videre.

Sommeren 2014 hadde jeg en tur hvor jeg fikk bruk for dette: Til Køtatinden

 

Bålfyring i fjellet

 

 

Mange tror at det ikke er ved i snaufjellet, men dette er feil. Man trenger ikke være noe spesialist for å lage bål i “et fjell uten ved”, bare man vet hvordan man gjør det.

Siden om bålfyring i fjellet omhandler i hovedsak dette:

  • Sammendrag.
  • Bål under tregrensen.
    • Tørre kvister og trær.
  • Bål over tregrensen
    • Dvergbjørk

Les mer om bålfyring i fjellet …

 

 

  • Huskeliste for bålfyring

    • Ha alltid tørre fyrstikker og et rip i vanntett boks i ryggsekken.
    • Ha gjerne litt tørr bjørkenever og kanskje noen tørre pinner med hjemmefra. Særlig hvis du skal på snaufjellet.
    • Bjørkenever er det beste opptenningsmaterialet.
    • Følg med været når du går. Samle sammen litt tørr never og vedpinner før det begynner å regne.
    • Tenn på nederst i bålet, og på den siden som vinden kommer i fra.
    • Tørr ved er lett, våt ved er tung.
    • Du kan finne tørr ved innerst på trestammer i skogen.
    • Du kan finne tørr ved innerst på vier i fjellet.
    • Du kan finne tørr ved på nedfallstrær som har havnet under en bergheller eller fått et annet skydd for regnet.
    • Stående trær er tørrere enn liggende.
    • Kjerneveden i et dødt tre ofte tørt.
    • Du kan bruke en lysestump til å tørke opp tynne, våte kvister og never.
    • Hvis regnet høljer ned, så finn en bergheller eller fyr under ei gran (lite bål). Det går også ann å bruke en presenning, tarp eller det man finner. Hold regnskyddet i avstand fra bålet.
    • Tyri brenner selv om den er våt.
    • Ikke legg på for mye ved i gangen. Det kveler varmen.
    • Slokk bålet før du går. Du kan bruke vann, men helst jord.

  • Forskrift om brannforebygging

    Jeg gjengir noe av forskriften fra Lovdata her:

    § 3.Generelle krav til aktsomhet

    Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann.

    Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket.

    Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

    Hvis brannfaren er spesielt stor utover tidsrommet nevnt i tredje ledd, kan kommunen innføre forbud mot å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs i bestemte områder. Forbudet kan vedtas som forskrift uten forhåndsvarsling og kunngjøring etter forvaltningsloven § 37 andre ledd og § 38 første ledd bokstav c). Kommunen skal sørge for å gjøre forbudet alminnelig kjent på stedet det gjelder.

    Du kan lese hele forskriften på lovdata.no: Forskrift om brannforebygging

  • Skogbrann og torvbrann

    Skogbrann
    kjenner vel alle til. Det kan bli forferdelige greier som kommer helt ut av kontroll. Du gjør mye hvis du er påpasselig når du fyrer bål. Sørg for å ha kort vei til vann. Slukk bålet når du drar videre, helst med jord.

    Les Generelt om sikkerhet

    Torvbrann

    torvbrann

    Torvbrann.

    Dette er mindre kjent, men vel så farlig. Den kan også antenne skogen dagen etter at du har forlatt plassen. Det skjer selvfølgelig når det er tørt. Glør fra bålet kan antenne torva under vegetasjonen som du ikke ser. Du slokker bålet og forlater plassen i den tro, at du har gjort alt riktig. Men glørne fortsetter å ulme under vegetasjonen, og kan dukke opp til overflaten langt vekk fra bålet. Hvis du ser det dagen etter, så virker det utrolig at bålet ditt har kunnet gjøre så stor skade – og så langt unna. Det er kanskje slik flammen kan lure deg aller mest. Den kan altså antenne skogen dagen etter.


 

Generelt om sikkerhet

Sterk vind: Vær forsiktig når du brenner bål. Glørne fra bålet kan blåse avgårde og antenne en brann der de faller ned lenger unna.

Vann: Ha alltid tilgang til vann der du lager bålet.

Slukk bålet: Husk å slukke bålet før du drar videre. Hvis du bruker bare vann til slukkingen før du drar, så kan bålet blusse opp igjen lenge etterpå, når vannet har fordampet.

Slukk bålet med jord: Det beste er å slukke bålet med jord. Den kveler varmen for godt.

Sikker båplass: En odde som stikker ut i en elv eller et vann, er den sikreste bålplassent. Velg den ut langt unna tørt og brennbart materiale (husk at vinden kan ta med glørne).

Tørke: Hvis det er tørke eller veldig tørt i skogen : Ikke brenn bål i det hele tatt!

Lovdata.no: Forskrift om brannforebygging

 

 

Litt repetisjon

 

 

    • Hold fyrstikkene tørre. Pakk dem inn i plast.

    • Ikke lag for stort bål.

    • Lag bålet ferdig før du tenner på (NB!).

    • Legg never nederst med tynn opptenningsved oppå.

    • Lite ved i starten = mye luft = brenner godt.

    • Mye ved i starten = lite luft = brenner dårligere.

    • Start med noe som tar fyr fra bare ei fyrstikk først. Denne flammen vil antenne grovere ved etter hvert.

    • Bruk tørr ved. Unngå ved med bark og never på i starten. Den er ikke tørr (NB!).

    • Legg på mer ved før den gamle har brent ut.

    • Pass på at det blir luft mellom kubbene/pinnene.

    • Ikke legg på for mye i gangen. Da blir det for lite luft.

 

Test deg selv med noen spørsmål

 

 

  1. Hvor finner du tørr ved?
  2. Du har gjort klart bjørkenever, opptenningsved og grovere ved. Hva skal ligge øverst, i midten og nederst når du fyrer på?
  3. Skal du ha mye eller lite ved på i begynnelsen?
  4. La oss si det regner og at det bare er våt opptenningsved å finne. Hvordan kan du tørke den og nevera slik at den tar fyr?
  5. Hva er tyri og hvor kan du finne den?
  6. Hva må du gjøre hvis du tror det begynner å regne når du går?
  7. Hvordan får du fyr på fyrstikka og bålet når det blåser?
  8. Hva kan skje med fyrstikkene i bukselomma når det er varmt?
  9. Hvilke kvaliteter til bålet bør stedet ha der du skal slå leir, og hvordan lager du en bålplass?
  10. Er det viktig å ha med ei vedsag på tur?
  11. Hvordan får du veldig grov ved til å brenne?
  12. Bør bålet være stort eller lite?
  13. Hvilken båltype er bra å lage når du ligger ute eller i gapahuk?
  14. Hvilke tresorter skal du ikke bruke når du overnatter ved bålet?