Smørefrie ski, skifeller og andre typer

Gjør det enkelt å gå i oppoverbakkene

 

oppoverbakke-pa-ski

Godt feste?

Bakglatte ski gjør turen adskillig mer krevende. Det kan dominere skituren fullstendig, og er noe av det mest slitsomme som finnes.

Hvis du har barn med, så er det store muligheter for at de ikke vil på tur igjen senere. En koselig skitur for å tenne bål kan fort forandre seg til et slit.

Les også Bålfyring

 

En måte å unngå dette på er å smøre skiene miljøvennlig

Men det finnes enklere metoder:

 

Smørefrie ski

Smørefrie ski er det mest miljøvennlige og minst stressende som finnes. De kan settes rett på snøen uten smøring i det hele tatt. Da er turen er i gang.

Det trenges ingen festevoks eller klister til disse skiene, som kan samle til seg kvister, løv og annet rusk. Derfor er de perfekt å bruke der det er barflekker av og til.

For barna er disse skiene en velsignelse. De skal jo oppleve turen som noe positivt og få lyst til å dra på tur igjen en annen gang. Dette er barnefamiliens ski nummer 1.

smorfri-skisale-bilde

Smørefri skisåle.

Smørefrie ski har mothaker under sålen, som gir suverent feste i oppoverbakkene. Glien fremover er ikke like bra som på vanlige ski, men det kommer stadig bedre typer. De kan også gi fra seg litt lyd når man suser fremover, men også dette blir bedre og bedre. De har en generelt høyere pris enn vanlige ski.

ski-og-barmark-bilde

Smørefrie ski sent på våren.

foret-om-varen

Vårføre.

Hvis man er mye på tur om våren, så kan det hende man støter på barflekker. Ofte har man klister under skiene når det er mildt i været, og det virker som et lim. Sålen kan da bli full av kvister og annen dritt, som rett og slett kan føre til at man må skrape klisteret av sålen på nytt.

 

Slitasjen er et lite minus for smørefrie ski. Det er ikke noen mulighet for å reparere skader på samme måte som på vanlige ski. Da må du heller skifte hele sålen. Den kan ikke sikles.


 

«Smøring av smørefrie ski»

Dette høres rart ut, men det finnes faktisk en smøring også til disse skiene. Det hender at det er klabbeføre, og det gjelder for disse skiene også. Det finnes en glider for smørefrie ski som gir god gli når den blir liggende utenpå sålen. Dette er det motsatte av det som en vanlig glider skal gjøre på smøreski (som smeltes inn i sålen, og hvor den utenpåliggende glideren sikles bort).

Skiene sitter like godt i oppoverbakkene selv med denne smøringen på. Man trenger altså bare en type, den er lett å påføre og finnes i en praktisk tube eller flaske. Den slites fort av og må av og til fornyes.

I tillegg til dette, må sålen holdes ren for smuss som den suger til seg fra snøen. Det gjør du med å rense dem av og til med White Spirit eller skirens. Dette bedrer glien fremover.

 

Smørefrie  ski er miljøvennlige

Dette kommer først og fremst av at man ikke trenger noen festevoks. Man unngår derfor mye forurensning av de fluoriserende stoffene som finnes i noen skismøringer. Du kan lese nærmere om det på denne siden:

Smør skiene miljøvennlig

Smørefrie ski er som skapt til barnefamilier som vil redusere arbeismengden med skismøring før turen til omtrent lik null.

 

Skifeller og fiberpels

Noen ski har såler med fiberpels. De er forholdsvis høye i pris, og er mest utviklet for langrenn. Det er rett og slett bare å hoppe av dette utstyrsjaget og holde seg til behovet for turgåing. I dette tilfellet er det vanlig smørefrie ski, eller skifeller:

Eskimoene la selskinn under skiene med hårene pekende bakover. Dette ga god gli framover, mens selhårene festet seg i snøen når skiene gled bakover.

ski-for-skifeller-bilde

Ski som er forberedt til skifeller.

Denne ideen førte til at skifellene kom i butikkene. Det er bånd som du kan feste under skiene etter behov. De har fiberhår pekende bakover for å hindre at skiene blir bakglatte, men vil gi bedre gli framover.

De kan henges fast i skituppen og limes videre nedover skisålen, eller festes på andre måter.

Noen ski har et spesielt feste til feller (som bildet viser). Dette kommer ofte i form av to hull for å sette dem fast i. Det finnes mange typer og priser, og til vanlig turgåing holder det med de billigste.

Skifellene gir suverent feste i oppoverbakkene. På større flater og i nedoverbakkene, kan de tas av igjen på en lett måte. For de som driver med toppturer, er de et must.

 

 

Kjøp ski, skifeller og annet skiutstyr

Fra de aller fleste kjente merker:

Eller du kan gå direkte til de viktigste produktene her:

Festevoks og børste

Ski og tilbehør

 

 

  • Miljøinformasjon om skismøring

    Miljøskadene fra flere typer skismøring er større enn mange tror. Noen av dem inneholder fluorstoffer, i likhet med en del impregneringer i for eksempel allværsklær og Gore Tex. Fluorstoffer fra skismøring er funnet igjen i blant annet meitemark, rev, gråtrost, måker og spurvehauk (Miljødirektoratet.no).

    I tillegg er fluorstoffer funnet i blant annet isbjørn, polarmåke, morsmelk og babyer på fødestuene. Greenpeace har samlet prøver over hele jordkloden. Bare se her:

     

     

    Detaljer om fluorstoffenes innvirkning på miljøet finner du på denne lenken:

    Om fluorstoffer, fra miljødirektoratet

        • Unngå skismøring som inneholder fluor eller fluorkarboner (les på boksen). Dette gjelder for eksempel Cera F og VR-seriene fra Swix.
        •  Hele V-serien til Swix er fluorfri.
        •  Tradisjonell voks eller klister, inneholder ingen miljøskadelige stoffer.
        •  Unngå glider, bruk stålsikling. Da unngår man fluoriserende stoffer. Les Stålsikling av ski – dropp glideren
        •  Smørefrie ski er miljøvennlige.
        •  Flere av gliderene til Swix basert på hydrokarboner er ok miljømessig.
        •  Legg festesmøring i flere tynne lag. Stryk ut med en kork. Da kladder det mindre og du kan unngå å bruke smøring med fluor.
        • Velger du skismøring med fluor, bør du påføre smøringen utendørs, eller bruke egnet verneutstyr og sørge for skikkelig ventilasjon under arbeidet.
        • Rester av skismøring med fluor skal leveres som spesialavfall. Du finner din nærmeste leveringsstajon her sortere.no .

    Kilde for denne listen: framtiden.no