Om miljøvern

recycle-29227_640

Underskriftskampanje: Bli en del av generasjonen som stopper oljealderen →

 

En miljøskadelig handling kan ha konsekvenser for hele kloden.

 

Definisjon av miljøvern: “Miljøvern skal sikre eksistensgrunnlaget for planter, dyr og mennesker og kan hevdes å omfatte vern av både naturen (naturvern) og kulturlandskapet, det siste inkludert bygningsvern. Dette har blitt særlig aktuelt de siste 50 år da forurensede utslipp til naturen har økt dramatisk” (wikipedia).

Uttalelse fra Barack Obama: “Det vi kan være vitenskapelig sikre på, er at vår bruk av fossilt drivstoff skyver oss mot et kritisk vendepunkt. Og hvis vi ikke frigjør oss fra avhengigheten til fossile drivstoff og legger om til en ny energikurs for dette landet, så dømmer vi framtidige generasjoner til en global katastrofe”.

I 2017 fikk vi en klimafornekter som president (Donald Trump) i verdens største stormakt. Når denne presidenten samtidig har samme ideologi som Russlands president i 2017, så ser jeg bare for meg en konflikt mellom stormaktene og resten av verden. Vi går i møte en stor opposisjon fra klimasiden i verden mot stormaktene.

Det var også en daglig sensurereing og ødeleggelse av offentlig finansiert klimaforskning  i USA, når George W. Bush var president (ENERGI OG KLIMA).

 

Amerikanske forskere har før valget av Donald Trump som president i USA (2017), sikkerhetskopiert klimadata som kan ha betydning for resten av verden.

 

Hensynet til natur og klima er viktigere enn vekst i forbruk og økonomi. Det er ikke bare ideer, men godt dokumenterte påstander om en virkelighet ingen vil sende sine barn inn i.

Så hva kan en slik påstand bygges på?

Når jeg på stortingsvalget 2014 skulle stemme på Miljøpartiet De Grønne (MDG), så ble jeg spurt av venner hva jeg stemte på. Jeg svarte at i dette valget, så har vi ikke noe valg.

 

Fra MDG`s vedtekter: MDGlogo

«Nesten alle land i verden har blitt enige om at den globale gjennomsnittstemperaturen på jorda ikke må stige mer enn to grader.

Hvis temperaturen stiger mer enn det, vil vi få irreversible klimaendringer, som vil true vårt livsgrunnlag på jorda. For å holde temperaturstigningen under to grader, må vi kutte klimagassutslippene våre drastisk – nå.»

Som jeg har skrevet et annet sted på denne hjemmesiden, så er dette ting som har gått inn det ene øret og ut det andre hos mange i lang tid nå. Men vi har ikke noe valg lenger, bevisene er her og vi er vel ikke dummere enn at vi tror på det vi ser og hører? Vi har i løpet av dette samfunnets utvikling vært svært opptatt av økonomisk vekst (Fremtiden i våre hender), noe som de fleste er enige om er nødvendig for å få den velferden som vi trenger. Men alle mennesker trenger også luft (Astma og Allergi forbundet) og mat for å leve (Miljøpartiet de grønne MDG). Dessuten har klimaforandringen konsekvenser for menneskers helse, migrasjon, urettferdighet på jorda, urbanisering, konflikter m.m. ( Utdrag av FNs klimarapport ).

 

Luft, mat og vann er selve grunnlaget for at økonomisk vekst skal kunne være fremtidsrettet. Og det skal den jo være, etter som mat og klima skal vare lengre enn ut vår egen generasjon. Det vi spiser kommer direkte eller indirekte fra jorda eller havet. All politikk må ha dette som utgangspunkt, ellers kan vi si farvel til økonomisk utvikling. Etter det jeg ser, så er det bare MDG som tar denne politikken fullt ut. Selv den fossile regjeringen som er nå (2014), hevder at de har en miljøvennlig politikk (svada).

 

Så hva kan vi gjøre?

Hva kan vi som friluftsfolk gjøre med dette da? Vi er som andre mennesker – vi er forbrukere. Vi kan gjøre det vi kan gjøre. De tilsynelatende små ting i hverdagen kan utgjøre mye – eller for å sitere et ordtak:

«Liten tue kan velte stort lass».

Man tenker: «Det spiller ingen rolle hva jeg gjør, for det så lite i den store sammenhengen». Saken er den at det er mange mennesker på hele jorda som gjør de samme tingene – som å kaste en plastpose som kunne vært brukt en gang til, kaste en flaske som kunne vært levert inn til resirkulering og mange andre ting.

 

Ditt lille bidrag kan velte stort lass i den store sammenhengen.

Ecology-RecycleSe deg selv som et speilbilde til andre mennesker på jorda, og at de dermed gjør de samme tingene som du. Da vil du se at små ting du gjør i hverdagen for å spare miljøet, kan utgjøre store ting og underverker.

 

Liten tue kan velte stort lass.

Politi bærer demonstrantNaturvern har ikke alltid vært et kjent begrep i Norge. Hvis vi bruker en ny tidsregning – nemlig før og etter 1970 – så er det etter dette året det virkelig ble satt fokus på vern av natur og dets betydning.

Det var da vi hadde Mardøla aksjonen – som startet det hele og hvor sivil ulydighet ble brukt som et virkemiddel. Siden da har det gått slag i slag med demonstrasjoner for å berge Norsk natur. Etter hvert har de mest fremstående personer i dette samfunnet engasjert seg i saken.

Vi husker alle utbyggingen av Alta-vassdraget hvor Norge mer eller mindre fremsto som en politistat. I ettertid av Alta-aksjonen har verneinteressene fått bekreftet at utbyggingen var unødvendig. Erfaringene fra Alta-saken fikk store konsekvenser for behandlingen av senere vassdragssaker.

 

Mardøla aksjonen – Store Norske Leksikon.
Alta-saken – Store Norske Leksikon

 

Vi som går på tur – bruker naturen til noe vi synes er viktig og vi vil at den skal bevares. Som med alle ting vi bruker, så er det viktig å skille mellom gjenbruk, forbruk og overforbruk.

 


1. Gjenbruk

En vare brukes om igjen, slik at vi sparer en stor mengde energi og materialer ved å unngå å produsere nytt. Eks: Reparer i stedet for å kjøpe nytt.

 

2. Forbruk

Dette er selve bruken av resursene. Vi kan skille mellom fornybare og ikke fornybare resurser.

  • Fornybare resurser:
    Dette er resurser som fornyer seg selv. Eks: Hvis man hugger ned et tre, så vokser det opp et nytt.
  • Ikke fornybare resurser:
    Disse finnes bare i en viss mengde, og vil ikke fornye seg selv. De vil gå tom til slutt. Eks: Olje som brukes til å lage bensin, diesel, plast osv.

3. Overforbruk

I dette tilfellet bruker man mer enn det fornyes, slik at det blir tomt til slutt. Bruker du mer enn det kommer inn, så blir “kontoen” tom til slutt.

 

Jeg har sett noen definisjoner av bruk og forbruk, men disse blir ikke relevante når man blander inn uttrykkene gjenbruk og overforbruk – det blir rett og slett for mye pes, tvetydig og for komplisert.

Det hele er bare snakk om å bruke resursene med fornuft og forstand, slik at man ikke overforbruker. Alle skjønner at å overforbruke er å bruke for mye. Alle skjønner også, at gjenbruk handler om å bruke en ting
om igjen.

Her kan vi som friluftsfolk gå fram som et godt eksempel:

 

Vi må praktisere gjenbruk av friluftsklær og utstyr. Flere turtøyprodusenter har nå startet med en grønn linje.

 

Les også uv.nilu.no – Om UV-stråling og ozon.

 

Det er ingen store ting man trenger å gjøre for at underverker skal skje, men se i hverdagen etter ting du kan gjøre – som å resirkulere embalasje og andre ting, bruke mindre strøm, bruke mindre drivstoff, gjenbruk… Ta hensyn til at også andre trenger å bruke naturen og at du etterlater minst mulig spor etter deg der.

 

Naturen trenger ikke oss, men uten den er vi ingenting.