Grav ned fiskeslo og søppel

 

Fiskeslo sprer sykdommer.
Kråka spiser avfall.
Måsen spiser avfall.
Skjæra spiser avfall.
Villmink spiser avfall.
Rødrev spiser avfall.
 

 

Fiskeslo og søppel fører til en større bestand av åtselspisende rovdyr og fugler. Dette vil bidra til spredning av sykdommer og lavere viltbestanden.

 

MagpieKråke, måse, skjære, villmink, rødrev og andre arter som spiser fugleunger og egg, er overbefolket i fjellet der det er folk. Dette har sin grunn: Det er fordi det er mat der. Det er først og fremst maten som er betingelsen for deres eksistens. Uten den, vil de ikke kunne være der.

 

villmink

Villminken gjør hva som helst for litt fiskeslo.

Alle disse artene er svært tilpasningsdyktige. De kan derfor lære seg å overleve nesten hvor som helst der det er mat fra menneskene. De kan spise matavfall, slakteavfall og fiskeslo, og dette vil gi dem et konkurransefortrinn fremfor andre fugler og dyr.

Fiskeslo og søppel som etterlates ved for eks. et fiskevann, er derfor et eldorado for disse artene.

Følgende regel gjelder for alle arter: Det er om å gjøre å få i seg mest mulig mat med minst mulig energiforbruk. Den kan de heller bruke i sulteperioder, holde varmen med, yngle, og alle andre energikrevende aktiviteter.

 

Det går mer energi til å lete etter egg og unger av andre fugler, enn det som går med når de oppholder seg ved strandkanten for å lete etter fiskeslo. Da får de mer krefter til å ta fugleunger og egg, og kullene deres kan bli større og flere.

For alle arter, så har det alltid vært slik at de flytter til en annen plass før deres tilgang til mat forsvinner. Å ødelegge sitt eget livsgrunnlag er ikke liv laga. Da har de dødd ut for lenge siden. Slik er det med forholdet mellom for eks. villmink og fisk, rovfugl og rype/småfugl, mår og ekorn osv.

Disse rovdyrene/fuglene er helt nødvendige for å holde en viss kvalitet i naturen. De som mener at man kunne ha klart seg uten dem, fikk da oppleve at naturen ble en helt annen enn den er nå.

 

Kråka elsker rype egg.

Kråka elsker rypeegg.

Problemet oppstår når de blir for mange, eller flere enn det som naturen kan livnære. Og det blir de hvis de spiser fiskeslo og søppel. Da øker også behovet for mat og det går utover fugleegg og unger.

Noe av det som bestemmer om de vil hekke og yngle i et område, er den kontinuerlige mattilgangen i yngelperioden.

Å overleve og kunne oppfostre sine unger i et område, avhenger altså blant annet av maten.

 

Å begrense mattilgangen med å grave ned fiskeslo, slakteavfall og søppel, er derfor redningsaksjon nr. 1.

 

Les også  Oppbevaring av fisk på tur

fint-for-metemark-20150912_152636

Legg netting over søppelplassen på hytta.

Reven kan grave dette opp igjen, så den krever litt bedre “forsegling”. For eks. med stein over fiskeslo og slakteavfall, og man kan ha en netting over søppelplassen ved hytta. Det hindrer også kråker å andre fugler i å rote avfallet ut over.

Hvis man kaster matavfall, fiskeslo og en og annen hundelort der i ny og ned, så blir dette en skikkelig gullgruve for meitemarken. Så da finner man alltid mark når man skal på fisketur.

Når man tar bort livsgrunnlaget til en art i et område, så kan den ikke lengre eksistere der i stort antall. Hvis man graver ned matavfall, slakteavfall og fiskeslo, så er dette en måte å hjelpe naturen på til å fungere slik det var ment at den skulle gjøre før vi kom.

 

stein-over-fiskeslo

Legg stein over fiskesloet.

Man kan også legge stein rundt og over fiskesloet slik at dyr ikke får tak i det.

Les også  På do i naturen

Les også  Avliving og sløying av fisk