Abonner på nettstedet

Motta varsler om nye innlegg via epost.

Join 89 other subscribers

 Arkiv

 Kategorier

 Turutstyr fra flere merker

 Billig telefonabonnement

 Salg av sko, reparasjon av sko og turutstyr

bjarne-hall-skohall, bilde

Bjarne Hall AS Skohall Mo i Rana

 Ta ut en kompasskurs

Min første overnattingstur i fjellet

1 November 2014

For 40 år siden hadde jeg min første fjelltur med en overnatting alene. Jeg lå under en bergheller som ga ly for vær og vind. Jeg gikk på turer uten hund på den tiden.

Med hund på tur

Norrøna, Bergans, Hilleberg, Fjellreven, Optimus og andre utstyrsprodusenter var et ukjent begrep.

Men det er et uttrykk som jeg tenker på nå: «Få kontakt med deg selv, ved å bruke deg selv». Naturen er inni deg. Får du kontakt med deg selv, så får du også kontakt med naturen.

Det var om å gjøre å fungere på tur med så lite hjelpemidler som mulig. Og å lære naturen å kjenne, slik at man kunne hjelpe seg med de mulighetene som den selv hadde å gi.

I sommer var jeg på en fisketur ved vannet der denne berghelleren er, som endte i en bærtur. Vi kan lese om den i  ⇒ Fisken har gått i vinterdvale. Da tok jeg selvsagt bilder av “min barndoms heller”.

Det tar ca. en time å gå til dette fiskevannet, i bratt og ulendt terreng. Jeg kan huske at når jeg kom opp dit som 14 åring, fikk jeg se helleren der min far hadde sagt at den skulle ligge. Den var lett å finne – like ovenfor utløpet av vannet og et kort stykke fra det. En nokså koselig plass egentlig.

Indianer-ser-pa

Her følte jeg meg ikke alene.

Det første jeg gjorde når jeg kom fram var å hogge kvister for å ligge på. De la jeg midt under berghelleren der det var best å ligge. På innsiden av liggeplassen – helt inn til berget – var det en fordypning i marka. Selve liggeplassen var altså på en liten forhøyning hvor vannet kunne renne unna. Det var flott vær, så det var uforståelig at det kunne bli en bekk der. Vi kan lese om å legge kvister som liggeunderlag her: Kvister som liggeunderlag

En slik heller er det jo ikke mange av. Men de kan gi ly for været og sant og si så er det ganske trivelig å ligge inni et slikt husvære når storm og uvær uler som værst ute. En helt annen følelse enn i telt eller hytte. Man får en uforklarlig kontakt med omgivelsene – og kanskje blir denne bloggens navn; “fri ute”, mer relevant da?

Telt

Når skumringen kom så kunne jeg føle den tryggheten det var å ha helleren der med liggeplassen klargjort for natten. Jeg hadde nemlig ikke lommelykt og måtte derfor stole på nattesynet. Det var et idiotstrek, som man gjør mange av når man er uerfaren. Å dra på tur uten lommelykt er ikke å anbefale.

På tur i mørket
Finn en leirplass

Mørket kom som en tett vegg og det regnet noe voldsomt! Noe bålfyring og varm mat ble det ikke noe av, for all veden var våt. Jeg hadde nemlig ikke samlet sammen tørr ved før det begynte å regne:

Bålfyring i regnvær
Å finne tørr ved

Men ivrig som jeg var, så måtte jeg ut å fiske. Jeg gjorde noen kast med fiskestanga mot de store plaskene jeg hørte i mørket der ute på vannet. Det striregnet hele tiden og jeg så absolutt ingenting. Det eksisterte ikke bett i fisken og utbyttet ble deretter.

Jeg gav opp fiskinga og dro tilbake til helleren for å legge meg.  Klærne ble pakket inn i plast og lagt utenfor helleren med steiner oppå, slik at vinden ikke skulle dra avgårde med dem. Ikke noe dum tanke av en guttunge, men jeg skulle heller ha hatt klærne i sekken under helleren sammen med meg.

Pakking av ryggsekken

Det voldsomme regnet hadde ført til at det oppsto bekker omtrent over alt, og de var store. Vannet hadde brøytet seg vei mellom meg og bergveggen, innerst i helleren. Jeg lå altså med uværet ute på den ene siden, og med en bekk på den andre. Men på grunn av den forhøyningen leg lå på og kvistene under meg, så lå jeg tørt. Jeg hadde det godt og sovnet etter hvert.

Morgenen etter våknet jeg til en blafrelyd i vinden som kom fra utsiden av helleren et sted. Det var noe slikt som stiv kuling og den hadde revet løs den plasten som jeg hadde pakket klærne inn i kvelden før. Det var like før de fløy avgårdesammen med vinden og tok farvel , så jeg var snar ut av soveposen og reddet dem i siste liten. Jeg fikk tak i klærne, men plasten dro sin kos over alle høyder med stor fart. Den ligger nå på en ukjent plass og skjemmer naturen for de som måtte gå forbi den. Da sier de sikkert noe jeg selv ville ha sagt hvis jeg så at noen hadde slengt fra seg søppel i skog og mark. Men slike utsagn egner seg ikke på internett.

Naturhensyn

En annen ting, er at jeg hadde bare underbuksa på meg når jeg sprang ut for å redde klærne. Det var en ubehagelig opplevelse i den iskalde vinden. Helleren lå midt i en fjellside som ikke hadde noen form for hindringer mot vinden, så den stive kulingen fikk god fart. Jeg lærte da å alltid ha klær og sko ved soveposen om natta. Særlig i et telt som kan blåse av sted (de fleste gjør jo ikke det, men like vel).

web-Helleren

Den ga jo ly for regnet.

Når man leser om en slik turopplevelse, så pleier det å stå skrevet: “Men ellers var det en fin tur. Været ble bedre og fuglene sang…” Men fytte rakker`n, jeg var glad for å komme hjem igjen etter dette. Denne turen var i det store og det hele svært slitsom. Det merkelige er, at selv om dette ikke var den eneste sure erfaringen i mitt begynnende turliv, så sitter det likevel ikke igjen som en negativ opplevelse. Kanskje er det fordi erfaringer gjort på denne måten er solide og evigvarende?

På denne turen lærte jeg:

  • Å samle sammen tørr ved til bålet før det begynner å regne.
  • Å ikke kle av meg for mye til natten – og å legge klærne nært liggeplassen.
  • Å ikke dra på tur uten lomme/hodelykt.
  • At i stummende mørke er det omtrent umulig å gå i terrenget.
  • At vinden kan overraske i styrke.

Å “leve på naturens premisser” unner jeg ikke noen over 40 år. For den er svært brutal og urettferdig. Men å leve i naturen uten for mange hjelpemidler, fører til at man kommer nærmere seg selv og det opprinnelige.

Jo mer komfortabelt utstyr man tar med seg utenfra og “inn i naturen”, jo lengre unna den vil man komme. Så er det opp til en selv om hvor stor avstand til den man vil ha. Å ha billigere og dårligere utstyr, betyr ikke det samme som om at turen blir ukomfortabel. Det er helt opp til ens egne kunnskaper om påkledning, ruste seg til en overnatting, bålfyring og om hvordan man ellers kan utnytte mulighetene som finnes i naturen.

Slik kler du deg til tur

Naturopplevelsen blir den samme uansett hvilket utstyr man har. Med bedre klær, telt, liggeunderlag osv, kan en god naturopplevelse bli lettere å oppnå. Men hvis man må opparbeide en like behagelig opplevelse ved å tilordne seg på tur med få hjelpemidler, så vil man få en opplevelse som gir en nærmere og mer givende kontakt med naturen.

Turklær
Liggeunderlag

Nå – når jeg er litt eldre, foretrekker jeg å ha en litt lengre avstand til naturen enn når jeg var yngre. Slik den har sine lover og regler, så er det ikke meningen jeg skulle være i live som 54 åring likevel. Jeg synes det er hardere å ligge på bakken nå enn før, jeg er stivere i bevegelsene, jeg blir mer sliten og jeg fryser lettere. Likevel ser jeg, at ordet “komfortabelt” ikke betyr det samme for meg som for en del andre på min alder. Av og til kan dette gjelde for enkelte som er yngre enn meg også.

 

Jon Arne Strand

 

KOMMENTARER