Abonner på nettstedet

Motta varsler om nye innlegg via epost.

Join 89 other subscribers

 Arkiv

 Kategorier

 Turutstyr fra flere merker

 Billig telefonabonnement

 Salg av sko, reparasjon av sko og turutstyr

bjarne-hall-skohall, bilde

Bjarne Hall AS Skohall Mo i Rana

 Ta ut en kompasskurs

Daumannsholmen i Kallvatnet i Rana

22 September 2014

Les også Fjellmannen Fred skrevet av Reidar Storsteinshaug

Denne holmen har sin historie. For lenge siden, skulle en fredløs ha blitt jaget dit etter at han ble skadeskutt av lovens menn– og deretter dødd på denne holmen. En gammel mann, ved navn Reidar Storsteinhaug – som forøvrig også er kunstmaler – har gitt meg en skriftlige dokumentasjonen av sine opplevelser der. Han hadde hytte ved Daumannsholmen (på bildet) som forøvrig nå er neddemt under vann og borte.

hytta til Reidar

Reidar Storsteinhaugs hytte som nå er overdemt.

 Vi kan lese om han her:

Tok kunsten tilbake til røttene Rana Blad.no

Han sendte et brev til meg hvor han beskriver en opplevelse han hadde lenge etter at denne fredløse var død. Her er brevet:

“Jeg har i min ungdom vært mange ganger på
Daumannsholmen, da det var en enestående
fiskeplass, og spesielt for fluefiske. Før jeg
begynte å fiske løftet jeg da gjerne på hellenne
som lå over skjelettet på daumannsgraven for å se
om det var noen forandring der. Minnet kan nå være litt sløret, men det er spesielt 2 ganger jeg husker best, for det var knyttet til spesielle anledninger i mitt liv.

Første gang var i 1937 og jeg var 8 år. Det var
første gang jeg var i Kallvatnet. Hytta som lå på
elvebredden ca. mitt mellom Storkallvassfossen og
Lisjkallvasshøvet var nybygd og vi malte den rød.
Jeg var sammen med far og mor (mine
besteforeldre) og mine onkler Lars og Jon. Vi
hadde da fått ” lisjbåten”, så vi rodde på elva og
dro den opp over eie til Lisjkallvatnet og rodde
over til Daumannsholmen. Det som jeg nå husker av
hva som lå der av beinrester var:

1. Deler av en hodeskalle.

2. Kjevebein med noen tenner.

3. Kravebein.

4. Lårbein og noe annet som jeg ikke er
sikker på.

Det jeg husker best var at vi syntes at lårbeinet
var veldig stort og langt, så vi målte det på
låret på Lars og fant ut at det måtte ha vært en
stor mann.

Andre gang jeg husker spesielt var i 1953 da Else,
min forlovede var med. Hun syntes det var litt
nifst at det lå beinrester der. Det som var igjen
da etter 16 år var ett lårbein + kravebein og noe
annet som jeg ikke husker bestemt hva var.

Skogen rundt Kallvatnet ble ryddet i 1965-1966.
Onkel Jon fortalte meg at det ikke var noen
beinrester igjen da vannet ble oppdemmet. Men jeg
vet ikke om dette ble undersøkt med selvsyn.
Tidens tann, og kanskje isgang smuldret nok bort
det som var der etter hvert.

”Graven” som var murt opp, var kanskje ca. 1,5m x
0,5m x 0,3m. med steinheller lagt over. Høyde over
vannet 1 til 2 m ? Det tyder på at det ikke har
vært et helt lik, men bein som var lagt ned der,
p.g.a. av størrelsen av graven. I gamle dager da
det ble mørkt om høstkveldene , var det alltid et
skjær av mystikk som lå over området rundt
DAUMANNSHOLMEN , og da passet det godt med
skrømthistorier-. Daumannen gikk jo som kjent
igjen noen ganger, spesielt om høsten og mørke
kvelder.

Reidar Storsteinhaug
Høvik, 10.08. 2013″.

Han har malt utallige bilder av denne holmen. Det er tydelig at det er noe spesielt med den. Jeg viser noen av maleriene hans her:

Morgenstemning ved Daumannsholmen.

Morgenstemning ved Daumannsholmen.

Daumannsholmen fra vest.

Daumannsholmen fra vest.

Daumannsholmen.

Daumannsholmen.

Lille Kallvatnet i det fjerne.

Lille Kallvatnet i det fjerne.

Jon Arne Strand

KOMMENTARER